Slanking av garnkurven ❤️

Yakona mønsteret er egentlig designet som mønster til pannebånd. Caroline og strikket flere flotte pannebånd med dette mønsteret, og jeg har strikket luer med det mønsteret. Da har det jo bare vært å gjøre om nederst, samt forlenge pannebåndet og felle av til lue. Jeg syns dette mønsteret er så fint, og det er enkelt å strikke. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle lage genser, og bolen gikk fint. I hodet mitt hadde jeg laget en kjempefin genser, men slik gikk det ikke. Så alt dette arbeidet ble rekket opp og lagt i restegarnkurven som begynte å bli ganske stor. Da var det på tide med seriøs slanking av garnkuven.

Det første jeg satte i gang med var en restegarnbukse i all verdens farger. Den ble altfor lang, men får duge. God og varm er den hvertfall. 

Deretter ble det en genser, men det var mye mer garn igjen.

Jeg hadde mer enn nok til enda en restegarngenser.

Denne restegarngenseren er tynnere og mykere enn de to andre. Mamma fikk denne i bursdagsgave ❤️

Den siste restegarngenseren er strikket i kun rester av alafoss, så denne er kjempevarrm.

Det er mange år siden jeg har strikket tøfler. Samme oppskrift har jeg brukt siden Caroline var liten, så det har blitt mange par opp gjennom årene. De strikkes kjempestore og legges i vaskemaskinen på 60 grader. Disse er str herre.

Disse er også str herre, selv om fargene kanskje ikke tilsier det.

Disse er strikket i Viking Naturgarn str dame. Blir veldig fint resultat av en runde i vaskemaskinen med dette garnet.

Dette er også str dame. Ennå har jeg noen par til ferdig som må sys sammen og toves. Er veldig glad i enkel genserstrikk, men det er jo begrenset hvor mange man trenger selv eller får solgt, og jeg strikker aldri på bestilling. Så nå om dagen går det i å strikke tøfler. Jeg har også noe sokkegarn liggende. Får jeg brukt opp det er garnkuren så og si tom. Det har den ikke vært på mange, mange år. Har også noe halvferdig liggende som skal bli hundedekken, så håper jeg får til det ❤️

Bare litt småtterier fra strikkepinnene ❤️

Et par sokker i restegarn som Caroline fikk i kalendergave før jul.

Et par sokker i restegarn pappa fikk i bursdagsgave.

Toppiluen i julefarger med dusk av fuskepels. Design: Linka Neumann. Gratis oppskrift finnes på https://linkaneumann.com/

Det siste jeg har strikket ❤️

Denne genseren fikk svogeren min i bursdagsgave. Den er fra boka Kreativ strikk med islandsk ull og mønsteret heter Jørgen.

Denne har jeg strikket tidligere i andre farger, men disse fargene elsker jeg, så den beholdt jeg selv. Den er fra boka Villmarksgensere og mønsteret heter Pilegrim.

Hundegenser i restegarn. Har brukt grunnoppskriften str L fra boka Hundestrikk for bikkjekalde dager.

Gonzo har fått sin egen genser. Den ble jeg ferdig med i går kveld. Alle genserne er strikket i Alafoss, så mye varmere blir det ikke.

Ikke alltid det går på skinner ❤️

Selv om man ønsker det, så er det ikke alltid treningsturene går på skinner. Det er ikke alltid de blir som man hadde tenkt. Veldig fort kan det oppstå noe! Her om dagen hadde vi en sånn tur hvor det var kaos og ikke harmoni som under treningsturen. 

Caroline og jeg var ute sammen (heldigvis) med et spann. Ute på et jordet dro de på noe ordentlig og vi så et nydelig rådyr som løp foran spannet før det forsvant til skogs. Vi stoppa etterhvert for å vanne før en bratt bakke. Jeg gikk for å vanne, mens Caroline sto på vogna. Tenkte at siden rådyret var ute av syne, så var det også ute av sinnet... Hahaha...!!! Plutselig dro lederne spannet i rasende fart til høyre, og jeg sto selvfølgelig på høyre side. De lukket ørene for "stå"!

Jammen ikke så stiltfullt kan dere se av bildene, men jeg holdt meg på beina! Jeg får vel by på disse bildene etter alle de jeg har lagt ut av Caroline når hun har dumma seg ut... hahaha :-)

Man lærer nesten alltid noe på hver tur! Her skulle jeg selvfølgelig stått på andre siden, men det kunne jeg jo ikke vite! Men foran gikk to søte små damer, og akkurat disse to sammen var nok ikke det lureste. Hun eldste vet vi har et vanvittig jaktinnstinkt, men hun yngste er ikke borte hun heller. De to sammen... ja nå har vi prøvd det også!

I farten mens lederne skulle snu, så ramlet Olaf og Ella som gikk bakerst. Olaf er veldig sky og kom seg løs, men meg liker han heldigvis, så det var ikke noe problem. På med selen og halsbånd igjen og fortsette. Vel hjemme var det å gå over og stramme endel halsbånd.

Godt de færreste turer er slik!

Embla genser ❤️

For noen uker siden hadde jeg valgt ut en ny genser jeg skulle strikke. Caroline og jeg kjørte helt til Rakkestad som er en drøy time en vei. Der finnes en veldig hyggelig strikkebutikk vi har handlet i tidligere. Da jeg kom fram oppdaget jeg at strikkeboken med oppskriften lå igjen hjemme. Siden vi allikevel var der, så fikk jeg hjelp til å finne et annet mønster jeg kunne bruke. Jeg bestemte meg for å strikke genseren Emblas Pappa. Egentlig var jeg klar for en genser i Alafoss, men så ble det heller en tynnere modell i Vidde og Varde fra Hillesvåg. Det viktigste for meg var at jeg slapp å strikke med 3 tråder samtidig i mønsteret. Vel, hjemme oppdaget jeg at det var mye nytt for meg i denne oppskriften. Den skulle strikkes ovenfra og ned, samt ha forhøyning i nakken. Samtidig oppdaget jeg at selv om Vidde og Varde har samme pinnetykkelse, så er det en ørliten forskjell på tykkelsen på garnet. Det får bli som det blir tenkte jeg, og satte i gang. 

Endelig ferdig her om dagen ❤️ Mønsteret og fargene liker jeg kjempegodt, men mange såkalte "skjønnhetsfeil". Gikk tom for gult garn også når jeg bare hadde et par cm igjen, men heldigvis hadde de det på heimen Husfliden på Glasmagasinet i Oslo.

Den største feilen oppdaget jeg etter at alle tråder var festet og genseren vasket for å formes.

Den forhøyningen i nakken kom jo på siden og ikke midt bak hvor den skulle være. Det syns på høyre side hvis du ser nøye. Klarte heldigvis å sy opp den delen, så nå syns det nesten ikke.

Denne genseren strikker jeg ikke igjen, men det skjønte nok Tur også, for da jeg var nesten ferdig med genseren så makulerte godgutten oppskriften!

Dette er genialt altså ❤️

Har sett et par ganger tidligere at enkelte hundekjørere bruker klesklyper med hundens navn for å sette opp spannoppsett. Jeg har lett i flere butikker etter klesklyper i tre, men dessverre ikke funnet noen som har. Heldigvis hadde mamma og pappa endel å gi bort ❤️

Vi skriver treningsdagbok hvor spannturer noteres med oppsett osv etter trening. Det har vi gjort siden vi startet med hundekjøring. Koselig og bla tilbake i, derfor vil jeg ha det i bok og ikke på pc. Boka ligger inne, så å ha en oversikt ute er lurt!

Enkelte dager møter Caroline og jeg hverandre i døra, og da er disse klypene også geniale. Hos oss er nå nesten halvparten seniorhunder, så det er endel vi ikke har fokus på hundekjøring med. Enkelte har lagt trekkselen på hylla for godt, andre har like stor glede av andre aktiviteter. Selv om man er pensjonert fra spann, så skal det jo skje noe i løpet av dagen ❤️

Klypene har vi hengt på et hundegårdselement, og vi henger de alltid i et hjørne. Så når dagen starter flytter vi bare klypene ettersom hva vi gjør med hvem. Er klypa hengt i hjørnet på motsatt side er den hunden ferdig for dagen. Vel de yngste er alltid klare for mer da, men da betyr det at fokus kan være på de som ikke har fått flyttet klypa si. Er klypa flyttet til midten betyr det at man bare startet noen form for aktivitet. Veldig lett for meg da hvis Caroline eks har vært hjemme med hundene på dagen, og jeg skal overta på kvelden. Da er det lett å se hvem jeg skal ha fokus på.

Flinke Alva har jammen en av og på knapp som virker ❤️

Dette er et dårlig bilde av Alva tatt gjennom stuevinduet hjemme, hvor hun er inne alene og vi er ute og har det gøy med resten av bikkjene. Årsaken var at Alva var høyløpsk, og vi hadde flere ukastrerte hanner løse. Jeg er bare så imponert over den hunden der ❤️ Hun kunne skrapet på vinduer eller verandadøren, ødelagt ting, eller bjeffe og stresse rundt inne. Neida hun lå for det meste og slappet av eller sov. Satte seg opp når vi slapp Elmer, for hun syns det er verdens kuleste storebror, men gjorde ikke annet enn å bare se ut på oss. Jeg syns dette er godt gjort av en særdeles aktiv og ung bartefrøken som liker å være der det skjer.

En rar, ubehagelig og trist, men merkelig og spennende opplevelse ❤️

(Du som er lite troende til at det kan være mye mellom himmel og jord kan klikke deg ut av dette innlegget...)

Helgen for snart 2 uker siden opplevde vi begge to en spesiell opplevelse. Vi trengte et par nye hundehus og fant noen aktuelle på finn.no. Vi fikk kjøpt et fint, helt nytt hus som faktisk var laget av en jente som en skoleoppgave. Så dro vi for å se på et hus til. Dette var et brukt hus som jeg så trengte litt stell og maling, men det gjør meg ingenting. Jeg har jo bygget de fleste hundehusene hjemme fra bunnen av.

Vi kommer inn på en gård og det står et eldre hundehus der. En eldre dame sa det ikke hadde vært i bruk på flere år. Hun skulle be sønnen komme siden huset var tungt. Jeg spurte om vi kunne løfte av taket å titte nedi, noe vi gjorde.

Caroline og jeg gikk på hver våres side for å løfte av taket for å ta en bedre titt. I samme sekund jeg tar på taket knyter det seg i magen, jeg blir kvalm og veldig trist.  Sånn trist jeg har blitt etter å ha fulgt hund til veterinær for siste gang. Jeg kjente på sorg. Vi var ikke alene så jeg sa ingenting til Caroline, men jeg var sikker på at dette huset ville jeg ikke ha med meg hjem. Da sønnen kom sa jeg det ikke passet våre. Det gjorde jo egentlig det. Hadde bare vært et par timers jobb med å lage større åpning, skrape og male. Selger begynte å senke prisen kraftig, men akkurat den energien det huset hadde ville jeg ikke ha med meg hjem. Derfor takket vi nei og dro hjemover.

Da vi kjørte ut derfra sier jeg til Caroline at "Fy, fader nå ble jeg skikkelig uggen og uvel". Hun ser på meg og er blank i øynene og sier "Ja, jeg vet". Caroline er mer mottakelig og troende på ting mellom himmel og jord enn meg, men at vi begge skulle kjenne og føle det samme var helt sprøtt. Vi ble begge ganske satt ut, og det hang i en god stund etterpå.

Hvis et hundehus kan være hjemsøkt må det ha vært dette huset vi var og så på.

Hvis våre hunder var folk, hva ville de hatt på seg ❤️

Det er mye rart Caroline og jeg kan finne på å snakke om når vi er ute sammen og kjører hund. I kveld tok det mildt sagt litt av. 

La meg først påpeke at vi begge vet hva antropomorfisme er, men litt moro kan man ha det ❤️

Så hva hadde egentlig stilen til den enkelte hund vært hvis de hadde vært et menneske?

- Mikke er den eldre karen som ikke innser det selv. Han ville kledd seg som en tenåring og ikke innsett det selv. Ikke minst ville han sjekket opp altfor unge damer.

- Gonzo kler seg i olabukse og joggesko. Han hadde hatt en kul band t-shirt med med et rockeband på, og hjemmelaget ullgenser for å glede bestemor. Han ville gått på rockekonserter og ellers tatt livet med ro.

- Saxo er den atletiske som alltid går i singlet og løpetights. Han ville brukt penga sine på proteindrikker og medlemsskap på treningssenter.

- Oliver kler seg i Hawaii skjorte med dyp utringing ned til livet og mye bling. Han stiller alltid kun i boxer i tilfelle damebesøk.

- Lexi er en dame som alltid går med pene antrekk og gjerne med hatt. Liker teaterbesøk og champagnelunsjer.

- Kari er en ballerina som trives best med rosa ballerinaskjørt. Ikke det at hun gidder anstrenge seg så mye, selv om hun prøver få oss til å tro det.

- Faina har ennå ikke blitt voksen, så hun går med bobledress og har alltid med seg spann og spade. Hun vil ikke gå glipp av moro.

- Kua er en dame med knute i nakken og briller på nesen. Alltid ikledd i strengt og elegant antrekk. 

- Lilly ikler seg cowboystøvler og olabukse med et belte med gigasvær spenne. Innimellom er hun også å se en en Felleskjøpet onepiece. 

- Moby er godt voksen, men trives godt i snekkerbukse med sixpence`n på snei. Ellers er han hjemmekjær og liker popkornkvelder.

- Elmer er alltid i kledd siste mote hva gjelder merkevare av dress.  Trives godt på by`n og er poppis hos damene. Liker å fremstå tøffere enn det han er.

- Herman går alltid med grønne shorts og kortermet skjorte hvor han pludrer med reptiler og andre kryp.

- Octavia er alltid moteriktig og feminint kledd hvor hun kan fremheve sine former.

- Melissa går for baggy jeans, hettegenser og er en av gutta. Er ofte å finne på ræggerpartys.

- Olaf går som vanlig med sine for korte bukser med lapper, hjemmestrikka klær og lua på snei. Han vil helst være hjemme hos mora si. 

- Pernst varierer med siste moteriktige turklær eller kledelige dresser, og har ofte sixpence`n på snei. Han tilpasser seg ethvert miljø.

- Ella går alltid i sukkersøte, blomstrete og søte kjoler, og musefletter med sløyfer. For å ikke glemme ballerinaskoene.

- Ulsom tar det hakket videre med de høyeste hælene, den kuleste skinnbuksa og jakka.

- Tur går alltid i tweeddress og rutete skjorte. Og man må aldri glemme den cubanske sigaren på innerlomma.

- Alva går alltid i funksjonelle og fine turklær, og har alltid tursekken klar. Ingen hendelse stopper henne.

- Jergul trives best i tights og korte topper, så hun har tilnærmet fri bevegelse til å ta en dans om muligheten byr seg.

- Arja sine turklær er godt lappa. Og rett som det er kan du se henne med kne og albuebeskytter, samt hjelm så hun ikke skader seg.

- Blue er alltid kledd som en middelaldrende velkledd dame i de fineste drakter, og hun bærer alt med verdighet.

- Ulf er velkledd uten å ta den helt ut. Han kler seg etter sin alder og går gjerne med hatt. Men kan sees i arbeidstøy om noen trenger et par ekstra hender.

Ferdig med to hjemmestrikka gensere ❤️

Dette er Qanik fra boka Villmarksgensere II ❤️ Den begynte jeg på i våres, men la bort strikketøyet da varmen og sommeren kom. Da orker jeg ikke strikke varme gensere. Egentlig skulle jeg brukt garnet Alafoss Lopi, men jeg ville ikke ha den så tykk så jeg brukte heller Lett Lopi. Tok utgangspunkt i maskeantallet på Stormgenseren fra Villmarksgensere I og tilpasset mønsteret til Lett Lopi. Det funket kjempebra, og med kort hals med rullekant ble jeg veldig fornøyd ❤️ Denne genseren ga jeg bort i gave. Det er jo begrenset hvor mange ullgensere jeg egentlig trenger...

Første genser fra boka Kreativ Strikk med islandsk ull fra Birgirsdottir ❤️ Denne genseren kalles Gunnda, og den var veldig morsom og rask å strikke! Brukte Alafoss Lopi. Dette bildet var før den ble lagt i bløt, så den er finere nå. Siden jeg har så mange ullgensere vurderer jeg selge denne. Kanskje jeg legger den ut nærmere jul ❤️

Sjarmøren Herman viser frem nytt strikketeppe ❤️

Sommerstid blir det lite strikking på grunn av varmen. Så jeg har flere prosjekter liggende på vent til mer høstligere temperaturer. Innimellom på sene sommerkvelder har jeg tatt frem litt restegarnstrikk, og jammen meg klart å bli ferdig med dette teppe. Jeg syns det er gøy med restegarnstrikk, men utrolig kjedelig å feste tråder, så det ble liggende en stund dette også.

Sjarmøren Herman poserer så søtt ❤️ For de som lurer er Herman en griffon belge på 6,5 år.

Her har Herman sloknet i sommervarmen ❤️ Vi bytta ut sofaen tidligere i sommer, men sparte sitteputene da de var utrolig gode. Så med et teppe over er det en veldig god hundeseng. Ikke så stor, men vi har flere større hundesenger i stua, og endel huskyer krøller seg sånn sammen at de nesten blir mindre enn en griffon når de sover.

Når sant skal sies så var det en som bare noen timer etter jeg tok disse bildene tygde av det ene hjørnet. Det var enkelt å rekke opp litt og strikke hjørnet på nytt. Noen dager senere ble det tygd litt til, så nå må det strikkes en lapp for å lappe teppe. Også må vi tobente huske fjerne dette teppe når ******* skal få komme inn. Kanskje har bikkja ullfetisj, for annet inne rører den ikke. Hvertfall ikke som jeg kommer på!

Og borte var han Ulf her om dagen ❤️

(Les hele før du blir bekymra!)

Godgutten Ulf er en særdeles trivelig kar ❤️ Han er veldig glad for litt innetid, så da får han være endel inne hvis han vil. Hvis vi er hjemme og det er vær til det, så åpnes terrassedøra tidlig om morgenen og stenges godt utpå kvelden etter kveldsforing. Samtidig åpnes endel dører til hundegårder, så kan de bestemme om de vil være inne eller ute. Vi har høyt gjerde rundt tomta. De kjølige flisene i gangene og på kjøkkenet har blant annet vært populære liggeplasser nå i disse varme dager. 

Ulf er en av de som ofte går fritt som han vil, og jeg går ofte litt ut og inn og sjekker at alle har det bra. Så en av disse dagene var han sporløst borte. Jeg sjekket alle hundegårdene om han kunne lagt seg i en annen gård, men det hadde han ikke. Han var heller ikke å finne på tomta. Jeg har 180 cm gjerde rundt, og han er ikke typen til å grave seg ut, så jeg gikk inn.

Vi har ikke så stort hus, så jeg fant fort ut at han ikke var nede hvor hundene gjerne oppholder seg. Oppe er det bare en gang med to soverom som dørene er lukket til. Så hører jeg dunk, dunk, dunk ovenfra. Å jada der ligger han Ulf i gangen oppe og logrer til meg. Natt til denne dagen hadde han sovet inne og fått sneket seg opp i senga, så han lå klar i gangen. Problemet hans var bare at ingen skulle sove midt på dagen, så klokka må han lære seg ❤️

Jo man kan trøste en redd hund ❤️

I dag er det skikkelig drittvær her, og tidligere i dag hadde vi uvær med lyn og torden. Hundene ute ligger inne i husene sine og vil ikke gå ut i drittværet. Et par syns tordenværet ikke var noe særlig, men ingen var veldig redde, og de taklet det greit.

Men så var det gamlegutta inne da ❤️ Gonzo hører ikke så godt lenger, så han fikk nok ikke med seg tordenværet noe særlig. Tur likte det absolutt ikke, men søkte trygghet i kroken opp til 2 etg. Mikke ble panisk redd. Han fikk Sileo som er et preparat som lindrer akutt engstelse og redsel hos hund, men det tar jo likevel litt tid før det virker. Han ble så redd at han både bæsjet og tisset inne. Stresset voldsomt, men var roligst inntil, nesten oppå meg. Jeg ville vært en skikkelig dritt hvis jeg hadde oversett han, og ikke trøstet han. 

Det er en gammel myte at man ikke skal trøste redde hunder! Frykt er en følelse, ikke en atferd. En atferd kan bli forsterket, ikke en følelse. Så ja, man kan trøste en redd hund! Å trøste en hund som er redd vil ikke forsterke frykten!

Jeg vil jo selvfølgelig at mine hunder skal føle seg trygge i flest mulige settinger. Og føler de seg ikke trygge, så vil jeg selvfølgelig hjelpe de med det. Så når Mikke kryper opp til meg, så avviser jeg ikke, men holder rundt han, klapper og snakker rolig til han. Kosing, klapping og rolig prating vil øke nivået av oksytocin, og oksytocin er jo som kjent velværehormonet!

I Tur sitt tilfelle i dag som også var redd, så var det riktige for han at han hadde sin trygge sone i kroken opptil 2 etg, men han visste jeg var i nærheten og søkte meg med blikket.

Det er ikke å menneskeliggjøre hunden ved å trøste og gjøre den trygg ❤️ Og for de som absolutt bastant mener det motsatte, så kan man bytte ut ordet "trøste" med "trygge" i dette innlegget her. Så ser man nok at man ikke er så uenige likevel!

Mikke ble helt uslitt, og nå når det er opphold sover han tungt og godt ❤️