Sider

mandag 15. juli 2024

Hunden Dajm ❤️

Nå er det jammen lenge siden jeg har skrevet noe her, og jeg skal ikke si at jeg skal bli flinkere å skrive her heller, for det aner jeg ikke! 

Men nå har jeg noe jeg vil fortelle om, nemlig hunden Dajm ❤️ Hun er det nyeste tilskuddet i flokken vår og flyttet hit 19. juni i år. Hun kommer opprinnelig fra Team Birgitte Næss, men har de senere år gått på spannet til Bjørn Even Holtet.

Jeg er litt nerdete når det kommer til stamtavler, og for de som kjenner meg litt så vet dere hvilket forhold jeg har til disse linjene til Dajm ❤️

https://www.trekkhundregisteret.no/dog/57436-dajm-team-birgitte-naess/

Vi må helt tilbake til 2002 for da ble Jeppedalens Baghera født. I 2009 flyttet Argus til oss. Han var etter Baghera, fra et kull hun hadde i 2006. Argus var min første husky, og en helt spesiell hund ❤️ Dessverre mistet jeg Argus i 2016. 

Men i 2005 ble Baghera tjuvparret under Iditarod. Flere av hundene fra det kullet fikk jeg et sterkt forhold til. 

Miekak var en av hundene fra det kullet i 2005. Han skrev Caroline om i en skoleoppgave. Senere flyttet et avkom etter han født i 2009, Mikke til oss i 2010. Ella og Ulsom født i 2018 som vi har, er etter Mikke. Mikke mistet vi dessverre i 2022 ❤️ 

Bambi var også en av hundene fra det kullet i 2005. Hun bodde hos oss i noen måneder i 2010, men trivdes ikke da vi den gang bodde i tett boligfelt. Hun ble omplassert til Finnmark, men stakk av etter noen uker. Da dro jeg opp dit for å lete, og fant henne ❤️ Men innen jeg hadde funnet henne hadde Kjersti satt seg på flyet med Baghera for å hjelpe til. Det endte med noen fine dager i Finnmark med Bambi og Baghera. Bambi ble med hjem til Kjersti og Baghera.

Bazzo var også en av hundene fra det kullet. Han fikk tilbringe sin pensjonisttilværelse her hos oss.

Så dukket Dajm opp, barnebarn av Susann fra tjuvparringskullet til Baghera i 2005 ❤️ 

torsdag 15. juni 2023

Dine, mine og våre hunder ❤️

Vi kjenner våre hunder godt, og vi elsker de alle sammen. Likevel er det nå slik at vi kan få et ekstra godt forhold til enkelte hunder, og det samme kan de til oss. 

Vi tar det fra toppen med tanke på ansiennitet, og starter med vår kjære lille Petit Brabancon Kari. Hun er en diva uten sidestykke, og liker de som kan gjøre hennes liv mest mulig komfortabelt. Også har hun en veldig god tobent venninne, Aud som hun er veldig glad i. Kari har tidligere vunnet pris for sureste fjes i konkurranse, men Aud får virkelig fram smilet til Kari. Caroline og jeg eier Kari begge to, selv om vi mistenker hun liker Aud best.

Alaska Huskyen Kua er så sær, så sær, men Caroline og Kua har et helt spesielt forhold. Kua er født her og fostersekken satt litt ekstra, så Caroline måtte fjerne den. Det har liksom alltid vært de to, og i spann går hun mye bedre foran for Caroline enn for meg. Så Kua er Caroline sin hund.

Griffon Bruxelloisen Lilly er Caroline sin "øyensten og alt". Hun er en søt liten frøken som er glad i alle, men Lilly er og blir en av Caroline sine favoritter. Derfor er og blir Lilly Caroline sin hund.

Alaska Huskyen Moby var en hund jeg hadde "sikla" på i flere år, og da vi fikk sjansen til å overta han var lykken stor. Vi fikk veldig god kontakt fra dag 1, og han syns Caroline var litt skummel. Men etter 14 dager fant han ut at Caroline var best, så han er Caroline sin. Så fra å være min, ble han hennes.

Griffon Belgen Herman syns fremmede folk kan være skumle. Pappa er nogenlunde godtatt, også venninna hans Aud. Herman er nok likevel mest glad i Caroline, og er derfor henne sin.

Alaska Huskyen Octavia har vært Caroline sin fra hun flyttet hit 8 uker gammel.

Alaska Huskyen Melissa har vært min siden jeg reserverte henne bare noen uker gammel. Melissa stortrives med å gi Caroline "grå hår" og blir nok værende min sin.

Alaska Huskyen Olaf liker bare meg, ferdig snakka! Han er veldig nysgjerrig på folk, men liker å ha de på avstand.

Alaska Huskyen Ella er født her, og er min. Ella er nok like glad i oss begg to.

Alaska Huskyen Ulsom er født her, og er også min. Ulsom er nok også like glad i oss begge to.

Alaska Huskyen Tur har skapt mange diskusjoner siden begge vil eie han 100%, så han eies 50/50. Likevel er det rett som det er at en av oss som prøver måter å overta større eierandeler i Turemann.

Vorsteheren Alva var min 100%, men innerst inne har jeg ofte tenkt at Caroline er favoritten. Alva sover med Caroline hver natt blant annet. Etter at Alva spiddet seg nå nylig var hun også med Caroline hver dag på jobb, det samme var hun da hun var valp. Så etter mye om og men, så eies hun 50/50.

Alaska Huskyen Jergul har vært litt fram og tilbake mellom Caroline og meg, men eies nå av meg. Også har jeg gitt bort noen eierandeler til Aud som takk for en strikketjeneste.

Alaska Huskyen Blue er glad i begge, men valgte tydelig selv favoritten, og det er Caroline.

Alaska Huskyen Ulf elsker alle mennesker, men eies av meg.

Alaska Huskyen Biff er også min.

Dobermannen Frikk er min, og en ordentlig mammadalt. Tuller ofte med at han eier meg, og ikke motsatt.

Alaska Huskyen Dozer brukte ikke lang tid å krype litt ekstra inn i hjertet til Caroline, så han er hennes. 

Alaska Huskyen Sel er min.

Alaska Huskyen Deilig ble vi aldri enige om hvem som skulle eie, så vi endte på 50/50.

mandag 22. august 2022

Slanking av garnkurven ❤️

Yakona mønsteret er egentlig designet som mønster til pannebånd. Caroline og strikket flere flotte pannebånd med dette mønsteret, og jeg har strikket luer med det mønsteret. Da har det jo bare vært å gjøre om nederst, samt forlenge pannebåndet og felle av til lue. Jeg syns dette mønsteret er så fint, og det er enkelt å strikke. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle lage genser, og bolen gikk fint. I hodet mitt hadde jeg laget en kjempefin genser, men slik gikk det ikke. Så alt dette arbeidet ble rekket opp og lagt i restegarnkurven som begynte å bli ganske stor. Da var det på tide med seriøs slanking av garnkuven.

Det første jeg satte i gang med var en restegarnbukse i all verdens farger. Den ble altfor lang, men får duge. God og varm er den hvertfall. 

Deretter ble det en genser, men det var mye mer garn igjen.

Jeg hadde mer enn nok til enda en restegarngenser.

Denne restegarngenseren er tynnere og mykere enn de to andre. Mamma fikk denne i bursdagsgave ❤️

Den siste restegarngenseren er strikket i kun rester av alafoss, så denne er kjempevarrm.

Det er mange år siden jeg har strikket tøfler. Samme oppskrift har jeg brukt siden Caroline var liten, så det har blitt mange par opp gjennom årene. De strikkes kjempestore og legges i vaskemaskinen på 60 grader. Disse er str herre.

Disse er også str herre, selv om fargene kanskje ikke tilsier det.

Disse er strikket i Viking Naturgarn str dame. Blir veldig fint resultat av en runde i vaskemaskinen med dette garnet.

Dette er også str dame. Ennå har jeg noen par til ferdig som må sys sammen og toves. Er veldig glad i enkel genserstrikk, men det er jo begrenset hvor mange man trenger selv eller får solgt, og jeg strikker aldri på bestilling. Så nå om dagen går det i å strikke tøfler. Jeg har også noe sokkegarn liggende. Får jeg brukt opp det er garnkuren så og si tom. Det har den ikke vært på mange, mange år. Har også noe halvferdig liggende som skal bli hundedekken, så håper jeg får til det ❤️

søndag 30. januar 2022

Bare litt småtterier fra strikkepinnene ❤️

Et par sokker i restegarn som Caroline fikk i kalendergave før jul.

Et par sokker i restegarn pappa fikk i bursdagsgave.

Toppiluen i julefarger med dusk av fuskepels. Design: Linka Neumann. Gratis oppskrift finnes på https://linkaneumann.com/

mandag 29. november 2021

Det siste jeg har strikket ❤️

Denne genseren fikk svogeren min i bursdagsgave. Den er fra boka Kreativ strikk med islandsk ull og mønsteret heter Jørgen.

Denne har jeg strikket tidligere i andre farger, men disse fargene elsker jeg, så den beholdt jeg selv. Den er fra boka Villmarksgensere og mønsteret heter Pilegrim.



Hundegenser i restegarn. Har brukt grunnoppskriften str L fra boka Hundestrikk for bikkjekalde dager.

Gonzo har fått sin egen genser. Den ble jeg ferdig med i går kveld. Alle genserne er strikket i Alafoss, så mye varmere blir det ikke.

mandag 20. september 2021

Ikke alltid det går på skinner ❤️

Selv om man ønsker det, så er det ikke alltid treningsturene går på skinner. Det er ikke alltid de blir som man hadde tenkt. Veldig fort kan det oppstå noe! Her om dagen hadde vi en sånn tur hvor det var kaos og ikke harmoni som under treningsturen. 

Caroline og jeg var ute sammen (heldigvis) med et spann. Ute på et jordet dro de på noe ordentlig og vi så et nydelig rådyr som løp foran spannet før det forsvant til skogs. Vi stoppa etterhvert for å vanne før en bratt bakke. Jeg gikk for å vanne, mens Caroline sto på vogna. Tenkte at siden rådyret var ute av syne, så var det også ute av sinnet... Hahaha...!!! Plutselig dro lederne spannet i rasende fart til høyre, og jeg sto selvfølgelig på høyre side. De lukket ørene for "stå"!

Jammen ikke så stiltfullt kan dere se av bildene, men jeg holdt meg på beina! Jeg får vel by på disse bildene etter alle de jeg har lagt ut av Caroline når hun har dumma seg ut... hahaha :-)

Man lærer nesten alltid noe på hver tur! Her skulle jeg selvfølgelig stått på andre siden, men det kunne jeg jo ikke vite! Men foran gikk to søte små damer, og akkurat disse to sammen var nok ikke det lureste. Hun eldste vet vi har et vanvittig jaktinnstinkt, men hun yngste er ikke borte hun heller. De to sammen... ja nå har vi prøvd det også!

I farten mens lederne skulle snu, så ramlet Olaf og Ella som gikk bakerst. Olaf er veldig sky og kom seg løs, men meg liker han heldigvis, så det var ikke noe problem. På med selen og halsbånd igjen og fortsette. Vel hjemme var det å gå over og stramme endel halsbånd.

Godt de færreste turer er slik!





søndag 19. september 2021

Embla genser ❤️

For noen uker siden hadde jeg valgt ut en ny genser jeg skulle strikke. Caroline og jeg kjørte helt til Rakkestad som er en drøy time en vei. Der finnes en veldig hyggelig strikkebutikk vi har handlet i tidligere. Da jeg kom fram oppdaget jeg at strikkeboken med oppskriften lå igjen hjemme. Siden vi allikevel var der, så fikk jeg hjelp til å finne et annet mønster jeg kunne bruke. Jeg bestemte meg for å strikke genseren Emblas Pappa. Egentlig var jeg klar for en genser i Alafoss, men så ble det heller en tynnere modell i Vidde og Varde fra Hillesvåg. Det viktigste for meg var at jeg slapp å strikke med 3 tråder samtidig i mønsteret. Vel, hjemme oppdaget jeg at det var mye nytt for meg i denne oppskriften. Den skulle strikkes ovenfra og ned, samt ha forhøyning i nakken. Samtidig oppdaget jeg at selv om Vidde og Varde har samme pinnetykkelse, så er det en ørliten forskjell på tykkelsen på garnet. Det får bli som det blir tenkte jeg, og satte i gang. 


Endelig ferdig her om dagen ❤️ Mønsteret og fargene liker jeg kjempegodt, men mange såkalte "skjønnhetsfeil". Gikk tom for gult garn også når jeg bare hadde et par cm igjen, men heldigvis hadde de det på heimen Husfliden på Glasmagasinet i Oslo.


Den største feilen oppdaget jeg etter at alle tråder var festet og genseren vasket for å formes.
Den forhøyningen i nakken kom jo på siden og ikke midt bak hvor den skulle være. Det syns på høyre side hvis du ser nøye. Klarte heldigvis å sy opp den delen, så nå syns det nesten ikke.

Denne genseren strikker jeg ikke igjen, men det skjønte nok Tur også, for da jeg var nesten ferdig med genseren så makulerte godgutten oppskriften!

torsdag 16. september 2021

Dette er genialt altså ❤️

Har sett et par ganger tidligere at enkelte hundekjørere bruker klesklyper med hundens navn for å sette opp spannoppsett. Jeg har lett i flere butikker etter klesklyper i tre, men dessverre ikke funnet noen som har. Heldigvis hadde mamma og pappa endel å gi bort ❤️

Vi skriver treningsdagbok hvor spannturer noteres med oppsett osv etter trening. Det har vi gjort siden vi startet med hundekjøring. Koselig og bla tilbake i, derfor vil jeg ha det i bok og ikke på pc. Boka ligger inne, så å ha en oversikt ute er lurt!

Enkelte dager møter Caroline og jeg hverandre i døra, og da er disse klypene også geniale. Hos oss er nå nesten halvparten seniorhunder, så det er endel vi ikke har fokus på hundekjøring med. Enkelte har lagt trekkselen på hylla for godt, andre har like stor glede av andre aktiviteter. Selv om man er pensjonert fra spann, så skal det jo skje noe i løpet av dagen ❤️

Klypene har vi hengt på et hundegårdselement, og vi henger de alltid i et hjørne. Så når dagen starter flytter vi bare klypene ettersom hva vi gjør med hvem. Er klypa hengt i hjørnet på motsatt side er den hunden ferdig for dagen. Vel de yngste er alltid klare for mer da, men da betyr det at fokus kan være på de som ikke har fått flyttet klypa si. Er klypa flyttet til midten betyr det at man bare startet noen form for aktivitet. Veldig lett for meg da hvis Caroline eks har vært hjemme med hundene på dagen, og jeg skal overta på kvelden. Da er det lett å se hvem jeg skal ha fokus på.



mandag 6. september 2021

Flinke Alva har jammen en av og på knapp som virker ❤️

Dette er et dårlig bilde av Alva tatt gjennom stuevinduet hjemme, hvor hun er inne alene og vi er ute og har det gøy med resten av bikkjene. Årsaken var at Alva var høyløpsk, og vi hadde flere ukastrerte hanner løse. Jeg er bare så imponert over den hunden der ❤️ Hun kunne skrapet på vinduer eller verandadøren, ødelagt ting, eller bjeffe og stresse rundt inne. Neida hun lå for det meste og slappet av eller sov. Satte seg opp når vi slapp Elmer, for hun syns det er verdens kuleste storebror, men gjorde ikke annet enn å bare se ut på oss. Jeg syns dette er godt gjort av en særdeles aktiv og ung bartefrøken som liker å være der det skjer.



torsdag 2. september 2021

En rar, ubehagelig og trist, men merkelig og spennende opplevelse ❤️

(Du som er lite troende til at det kan være mye mellom himmel og jord kan klikke deg ut av dette innlegget...)


Helgen for snart 2 uker siden opplevde vi begge to en spesiell opplevelse. Vi trengte et par nye hundehus og fant noen aktuelle på finn.no. Vi fikk kjøpt et fint, helt nytt hus som faktisk var laget av en jente som en skoleoppgave. Så dro vi for å se på et hus til. Dette var et brukt hus som jeg så trengte litt stell og maling, men det gjør meg ingenting. Jeg har jo bygget de fleste hundehusene hjemme fra bunnen av.

Vi kommer inn på en gård og det står et eldre hundehus der. En eldre dame sa det ikke hadde vært i bruk på flere år. Hun skulle be sønnen komme siden huset var tungt. Jeg spurte om vi kunne løfte av taket å titte nedi, noe vi gjorde.

Caroline og jeg gikk på hver våres side for å løfte av taket for å ta en bedre titt. I samme sekund jeg tar på taket knyter det seg i magen, jeg blir kvalm og veldig trist.  Sånn trist jeg har blitt etter å ha fulgt hund til veterinær for siste gang. Jeg kjente på sorg. Vi var ikke alene så jeg sa ingenting til Caroline, men jeg var sikker på at dette huset ville jeg ikke ha med meg hjem. Da sønnen kom sa jeg det ikke passet våre. Det gjorde jo egentlig det. Hadde bare vært et par timers jobb med å lage større åpning, skrape og male. Selger begynte å senke prisen kraftig, men akkurat den energien det huset hadde ville jeg ikke ha med meg hjem. Derfor takket vi nei og dro hjemover.

Da vi kjørte ut derfra sier jeg til Caroline at "Fy, fader nå ble jeg skikkelig uggen og uvel". Hun ser på meg og er blank i øynene og sier "Ja, jeg vet". Caroline er mer mottakelig og troende på ting mellom himmel og jord enn meg, men at vi begge skulle kjenne og føle det samme var helt sprøtt. Vi ble begge ganske satt ut, og det hang i en god stund etterpå.

Hvis et hundehus kan være hjemsøkt må det ha vært dette huset vi var og så på.

torsdag 26. august 2021

Hvis våre hunder var folk, hva ville de hatt på seg ❤️

Det er mye rart Caroline og jeg kan finne på å snakke om når vi er ute sammen og kjører hund. I kveld tok det mildt sagt litt av. 

La meg først påpeke at vi begge vet hva antropomorfisme er, men litt moro kan man ha det ❤️

Så hva hadde egentlig stilen til den enkelte hund vært hvis de hadde vært et menneske?

- Mikke er den eldre karen som ikke innser det selv. Han ville kledd seg som en tenåring og ikke innsett det selv. Ikke minst ville han sjekket opp altfor unge damer.

- Gonzo kler seg i olabukse og joggesko. Han hadde hatt en kul band t-shirt med med et rockeband på, og hjemmelaget ullgenser for å glede bestemor. Han ville gått på rockekonserter og ellers tatt livet med ro.

- Saxo er den atletiske som alltid går i singlet og løpetights. Han ville brukt penga sine på proteindrikker og medlemsskap på treningssenter.

- Oliver kler seg i Hawaii skjorte med dyp utringing ned til livet og mye bling. Han stiller alltid kun i boxer i tilfelle damebesøk.

- Lexi er en dame som alltid går med pene antrekk og gjerne med hatt. Liker teaterbesøk og champagnelunsjer.

- Kari er en ballerina som trives best med rosa ballerinaskjørt. Ikke det at hun gidder anstrenge seg så mye, selv om hun prøver få oss til å tro det.

- Faina har ennå ikke blitt voksen, så hun går med bobledress og har alltid med seg spann og spade. Hun vil ikke gå glipp av moro.

- Kua er en dame med knute i nakken og briller på nesen. Alltid ikledd i strengt og elegant antrekk. 

- Lilly ikler seg cowboystøvler og olabukse med et belte med gigasvær spenne. Innimellom er hun også å se en en Felleskjøpet onepiece. 

- Moby er godt voksen, men trives godt i snekkerbukse med sixpence`n på snei. Ellers er han hjemmekjær og liker popkornkvelder.

- Elmer er alltid i kledd siste mote hva gjelder merkevare av dress.  Trives godt på by`n og er poppis hos damene. Liker å fremstå tøffere enn det han er.

- Herman går alltid med grønne shorts og kortermet skjorte hvor han pludrer med reptiler og andre kryp.

- Octavia er alltid moteriktig og feminint kledd hvor hun kan fremheve sine former.

- Melissa går for baggy jeans, hettegenser og er en av gutta. Er ofte å finne på ræggerpartys.

- Olaf går som vanlig med sine for korte bukser med lapper, hjemmestrikka klær og lua på snei. Han vil helst være hjemme hos mora si. 

- Pernst varierer med siste moteriktige turklær eller kledelige dresser, og har ofte sixpence`n på snei. Han tilpasser seg ethvert miljø.

- Ella går alltid i sukkersøte, blomstrete og søte kjoler, og musefletter med sløyfer. For å ikke glemme ballerinaskoene.

- Ulsom tar det hakket videre med de høyeste hælene, den kuleste skinnbuksa og jakka.

- Tur går alltid i tweeddress og rutete skjorte. Og man må aldri glemme den cubanske sigaren på innerlomma.

- Alva går alltid i funksjonelle og fine turklær, og har alltid tursekken klar. Ingen hendelse stopper henne.

- Jergul trives best i tights og korte topper, så hun har tilnærmet fri bevegelse til å ta en dans om muligheten byr seg.

- Arja sine turklær er godt lappa. Og rett som det er kan du se henne med kne og albuebeskytter, samt hjelm så hun ikke skader seg.

- Blue er alltid kledd som en middelaldrende velkledd dame i de fineste drakter, og hun bærer alt med verdighet.

- Ulf er velkledd uten å ta den helt ut. Han kler seg etter sin alder og går gjerne med hatt. Men kan sees i arbeidstøy om noen trenger et par ekstra hender.


Ferdig med to hjemmestrikka gensere ❤️

Dette er Qanik fra boka Villmarksgensere II ❤️ Den begynte jeg på i våres, men la bort strikketøyet da varmen og sommeren kom. Da orker jeg ikke strikke varme gensere. Egentlig skulle jeg brukt garnet Alafoss Lopi, men jeg ville ikke ha den så tykk så jeg brukte heller Lett Lopi. Tok utgangspunkt i maskeantallet på Stormgenseren fra Villmarksgensere I og tilpasset mønsteret til Lett Lopi. Det funket kjempebra, og med kort hals med rullekant ble jeg veldig fornøyd ❤️ Denne genseren ga jeg bort i gave. Det er jo begrenset hvor mange ullgensere jeg egentlig trenger...

Første genser fra boka Kreativ Strikk med islandsk ull fra Birgirsdottir ❤️ Denne genseren kalles Gunnda, og den var veldig morsom og rask å strikke! Brukte Alafoss Lopi. Dette bildet var før den ble lagt i bløt, så den er finere nå. Siden jeg har så mange ullgensere vurderer jeg selge denne. Kanskje jeg legger den ut nærmere jul ❤️

mandag 2. august 2021

Sjarmøren Herman viser frem nytt strikketeppe ❤️

Sommerstid blir det lite strikking på grunn av varmen. Så jeg har flere prosjekter liggende på vent til mer høstligere temperaturer. Innimellom på sene sommerkvelder har jeg tatt frem litt restegarnstrikk, og jammen meg klart å bli ferdig med dette teppe. Jeg syns det er gøy med restegarnstrikk, men utrolig kjedelig å feste tråder, så det ble liggende en stund dette også.

Sjarmøren Herman poserer så søtt ❤️ For de som lurer er Herman en griffon belge på 6,5 år.

Her har Herman sloknet i sommervarmen ❤️ Vi bytta ut sofaen tidligere i sommer, men sparte sitteputene da de var utrolig gode. Så med et teppe over er det en veldig god hundeseng. Ikke så stor, men vi har flere større hundesenger i stua, og endel huskyer krøller seg sånn sammen at de nesten blir mindre enn en griffon når de sover.

Når sant skal sies så var det en som bare noen timer etter jeg tok disse bildene tygde av det ene hjørnet. Det var enkelt å rekke opp litt og strikke hjørnet på nytt. Noen dager senere ble det tygd litt til, så nå må det strikkes en lapp for å lappe teppe. Også må vi tobente huske fjerne dette teppe når ******* skal få komme inn. Kanskje har bikkja ullfetisj, for annet inne rører den ikke. Hvertfall ikke som jeg kommer på!