Dine, mine og våre hunder ❤️

Vi kjenner våre hunder godt, og vi elsker de alle sammen. Likevel er det nå slik at vi kan få et ekstra godt forhold til enkelte hunder, og det samme kan de til oss. 

Vi tar det fra toppen med tanke på ansiennitet, og starter med vår kjære lille Petit Brabancon Kari. Hun er en diva uten sidestykke, og liker de som kan gjøre hennes liv mest mulig komfortabelt. Også har hun en veldig god tobent venninne, Aud som hun er veldig glad i. Kari har tidligere vunnet pris for sureste fjes i konkurranse, men Aud får virkelig fram smilet til Kari. Caroline og jeg eier Kari begge to, selv om vi mistenker hun liker Aud best.

Alaska Huskyen Kua er så sær, så sær, men Caroline og Kua har et helt spesielt forhold. Kua er født her og fostersekken satt litt ekstra, så Caroline måtte fjerne den. Det har liksom alltid vært de to, og i spann går hun mye bedre foran for Caroline enn for meg. Så Kua er Caroline sin hund.

Griffon Bruxelloisen Lilly er Caroline sin "øyensten og alt". Hun er en søt liten frøken som er glad i alle, men Lilly er og blir en av Caroline sine favoritter. Derfor er og blir Lilly Caroline sin hund.

Alaska Huskyen Moby var en hund jeg hadde "sikla" på i flere år, og da vi fikk sjansen til å overta han var lykken stor. Vi fikk veldig god kontakt fra dag 1, og han syns Caroline var litt skummel. Men etter 14 dager fant han ut at Caroline var best, så han er Caroline sin. Så fra å være min, ble han hennes.

Griffon Belgen Herman syns fremmede folk kan være skumle. Pappa er nogenlunde godtatt, også venninna hans Aud. Herman er nok likevel mest glad i Caroline, og er derfor henne sin.

Alaska Huskyen Octavia har vært Caroline sin fra hun flyttet hit 8 uker gammel.

Alaska Huskyen Melissa har vært min siden jeg reserverte henne bare noen uker gammel. Melissa stortrives med å gi Caroline "grå hår" og blir nok værende min sin.

Alaska Huskyen Olaf liker bare meg, ferdig snakka! Han er veldig nysgjerrig på folk, men liker å ha de på avstand.

Alaska Huskyen Ella er født her, og er min. Ella er nok like glad i oss begg to.

Alaska Huskyen Ulsom er født her, og er også min. Ulsom er nok også like glad i oss begge to.

Alaska Huskyen Tur har skapt mange diskusjoner siden begge vil eie han 100%, så han eies 50/50. Likevel er det rett som det er at en av oss som prøver måter å overta større eierandeler i Turemann.

Vorsteheren Alva var min 100%, men innerst inne har jeg ofte tenkt at Caroline er favoritten. Alva sover med Caroline hver natt blant annet. Etter at Alva spiddet seg nå nylig var hun også med Caroline hver dag på jobb, det samme var hun da hun var valp. Så etter mye om og men, så eies hun 50/50.

Alaska Huskyen Jergul har vært litt fram og tilbake mellom Caroline og meg, men eies nå av meg. Også har jeg gitt bort noen eierandeler til Aud som takk for en strikketjeneste.

Alaska Huskyen Blue er glad i begge, men valgte tydelig selv favoritten, og det er Caroline.

Alaska Huskyen Ulf elsker alle mennesker, men eies av meg.

Alaska Huskyen Biff er også min.

Dobermannen Frikk er min, og en ordentlig mammadalt. Tuller ofte med at han eier meg, og ikke motsatt.

Alaska Huskyen Dozer brukte ikke lang tid å krype litt ekstra inn i hjertet til Caroline, så han er hennes. 

Alaska Huskyen Sel er min.

Alaska Huskyen Deilig ble vi aldri enige om hvem som skulle eie, så vi endte på 50/50.

Flinke Alva har jammen en av og på knapp som virker ❤️

Dette er et dårlig bilde av Alva tatt gjennom stuevinduet hjemme, hvor hun er inne alene og vi er ute og har det gøy med resten av bikkjene. Årsaken var at Alva var høyløpsk, og vi hadde flere ukastrerte hanner løse. Jeg er bare så imponert over den hunden der ❤️ Hun kunne skrapet på vinduer eller verandadøren, ødelagt ting, eller bjeffe og stresse rundt inne. Neida hun lå for det meste og slappet av eller sov. Satte seg opp når vi slapp Elmer, for hun syns det er verdens kuleste storebror, men gjorde ikke annet enn å bare se ut på oss. Jeg syns dette er godt gjort av en særdeles aktiv og ung bartefrøken som liker å være der det skjer.

Hvis våre hunder var folk, hva ville de hatt på seg ❤️

Det er mye rart Caroline og jeg kan finne på å snakke om når vi er ute sammen og kjører hund. I kveld tok det mildt sagt litt av. 

La meg først påpeke at vi begge vet hva antropomorfisme er, men litt moro kan man ha det ❤️

Så hva hadde egentlig stilen til den enkelte hund vært hvis de hadde vært et menneske?

- Mikke er den eldre karen som ikke innser det selv. Han ville kledd seg som en tenåring og ikke innsett det selv. Ikke minst ville han sjekket opp altfor unge damer.

- Gonzo kler seg i olabukse og joggesko. Han hadde hatt en kul band t-shirt med med et rockeband på, og hjemmelaget ullgenser for å glede bestemor. Han ville gått på rockekonserter og ellers tatt livet med ro.

- Saxo er den atletiske som alltid går i singlet og løpetights. Han ville brukt penga sine på proteindrikker og medlemsskap på treningssenter.

- Oliver kler seg i Hawaii skjorte med dyp utringing ned til livet og mye bling. Han stiller alltid kun i boxer i tilfelle damebesøk.

- Lexi er en dame som alltid går med pene antrekk og gjerne med hatt. Liker teaterbesøk og champagnelunsjer.

- Kari er en ballerina som trives best med rosa ballerinaskjørt. Ikke det at hun gidder anstrenge seg så mye, selv om hun prøver få oss til å tro det.

- Faina har ennå ikke blitt voksen, så hun går med bobledress og har alltid med seg spann og spade. Hun vil ikke gå glipp av moro.

- Kua er en dame med knute i nakken og briller på nesen. Alltid ikledd i strengt og elegant antrekk. 

- Lilly ikler seg cowboystøvler og olabukse med et belte med gigasvær spenne. Innimellom er hun også å se en en Felleskjøpet onepiece. 

- Moby er godt voksen, men trives godt i snekkerbukse med sixpence`n på snei. Ellers er han hjemmekjær og liker popkornkvelder.

- Elmer er alltid i kledd siste mote hva gjelder merkevare av dress.  Trives godt på by`n og er poppis hos damene. Liker å fremstå tøffere enn det han er.

- Herman går alltid med grønne shorts og kortermet skjorte hvor han pludrer med reptiler og andre kryp.

- Octavia er alltid moteriktig og feminint kledd hvor hun kan fremheve sine former.

- Melissa går for baggy jeans, hettegenser og er en av gutta. Er ofte å finne på ræggerpartys.

- Olaf går som vanlig med sine for korte bukser med lapper, hjemmestrikka klær og lua på snei. Han vil helst være hjemme hos mora si. 

- Pernst varierer med siste moteriktige turklær eller kledelige dresser, og har ofte sixpence`n på snei. Han tilpasser seg ethvert miljø.

- Ella går alltid i sukkersøte, blomstrete og søte kjoler, og musefletter med sløyfer. For å ikke glemme ballerinaskoene.

- Ulsom tar det hakket videre med de høyeste hælene, den kuleste skinnbuksa og jakka.

- Tur går alltid i tweeddress og rutete skjorte. Og man må aldri glemme den cubanske sigaren på innerlomma.

- Alva går alltid i funksjonelle og fine turklær, og har alltid tursekken klar. Ingen hendelse stopper henne.

- Jergul trives best i tights og korte topper, så hun har tilnærmet fri bevegelse til å ta en dans om muligheten byr seg.

- Arja sine turklær er godt lappa. Og rett som det er kan du se henne med kne og albuebeskytter, samt hjelm så hun ikke skader seg.

- Blue er alltid kledd som en middelaldrende velkledd dame i de fineste drakter, og hun bærer alt med verdighet.

- Ulf er velkledd uten å ta den helt ut. Han kler seg etter sin alder og går gjerne med hatt. Men kan sees i arbeidstøy om noen trenger et par ekstra hender.

Skogstur med vorsteherne, og høy puls ❤️

I går fikk jeg hjertet i halsen, og høy puls under tur med Alva og Arya. Vi gikk i et nytt terreng, og det var tett skog uten sti. Jentene var ganske så flinke og gikk bak meg, selv om det var litt virr varr og kaos til tider.

Framme på den stien vi skulle inn på fikk de gå som de ville, snuse og kose seg. Begge hundene var koblet inn på magebelte. Så gjør Alva et lite byks, og på en eller annen møte hopper båndet av og hun er løs. Alva er 11 mndr, og selv om jeg har lagt ned mye trening er hun til tider "selektiv døv"... Så det første jeg tenkte var  shit, faen osv, deretter sa jeg "Alva, ææ" og hun stopper og jeg tar opp båndet. Suss og klem til godjenta før vi går videre. Hun kan hvis hun vil hun der.

Fra denne kroken i magebeltet spratt båndet til Alva av.

Jeg trodde resten av turen skulle gå på skinner slik den vanligvis gjør, og etter noen omveier, stopp for litt trening, så kommer vi til jakthytta i skogen hjemme. Der er det deilig å slappe av og ta en hvil. Alva som tidligere sutret og nesten skrek når vi stoppet har blitt kjempeflink og innsett at pauser må man ha. Hun satte seg på trammen ved siden av meg for kos. 

Arya er en helt annen type vorsteher, hvor det er litt koblingsfeil titt og ofte med av-knappen hennes. Hun har endel stress i seg, og det hadde hun i går også når vi skulle ha pause. Litt piping, sutring og vimsing. Hun har litt sånne "Gonzo tendenser" = rygge bakover før hun løper fram, så jeg hadde mest fokus på at hun ikke skulle rygge ut av selen, samt trene ro. Så plutselig har hun fått opp låsen på kroken og er løs. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Hun holdt seg i nærheten, men så var hun borte, så i nærheten, så borte. Ropte rolig og plystret, så selv om det virket kjempelenge var hun løs bare noen min før hun kom som en kule :-)

Denne kroken med lås klarte Arya komme seg løs fra.

Selv Caroline syns jeg kan være en litt halvhysterisk hundedame som alltid risikovurderer og gjerne dobbeltsikrer, altså en skikkelig hønemor. Så Caroline kom og hentet oss, så dro vi og kjøpte noen noen kroker med ordentlig skru. Jeg skal bytte på mer av utstyret vårt. 

Men altså jeg gidder ikke henge ut produsenter av dette utsyret, for det er noen av mine favorittmerker som jeg har mye utstyr fra. Utstyret er på noen som helst måte ikke skadet eller ødelagt. Vi hadde bare uflaks. Alva som åpnet magebeltet har nok i den tette skogen klart å få strikk kobbelet til å presse på kroken. Arya har nok gnidd seg mot et tre og åpnet sikringen, deretter når hun stresset litt under pausen fått opp kroken. Ingen skade skjedd, bare jeg som fikk litt høy puls.

Dessverre ingen bilder, men utenom dette med krokene hadde vi som vanlig fin tur. Powerwalk, litt lydighetstrening underveis og mye snusing. Jentene sov for det meste resten av kvelden ❤️

Så ble det strihårsvorsteh ❤️

Jeg er altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen her, og siden "alt" deles på sosiale medier har jeg sjeldent noe nytt å komme med her. Heller ikke i dag har jeg det, for de fleste som følger oss har nok fått med seg at vi har fått en strihårsvorsteh i hus.

Sånn egentlig var opprinnelig ikke fuglehunder min greie, men så falt vi for Baloo da. Han var engelsk setter/strihåret vorstehmix eller engelsk setter/riesenschnauzer, men vi har alltid gått ut i fra alternativ 1. Det har de som kjente Baloo også gjort.

I høst begynte jeg å tenke litt på å skaffe strihåret vorsteh, og på nyåret gikk jeg for alvor inn for det og henvendte meg til flere kenneler i Norge, Sverige og Danmark. Tenkte jeg ikke skulle ha før til sommeren, men så fikk jeg en henvendelse fra Urdevassfjellet`s Kennel på Sokna.

Akkurat denne onsdagskvelden når jeg fikk denne henvendelsen, så var jeg på FOD-gården, og hadde nettopp hatt inntak av en hund som ikke hadde hatt det lett og var blitt dårlig behandlet. Derfor gjorde det veldig godt i hjertet når jeg fikk denne henvendelsen. Morgenen etter satte vi oss i bilen og kjørte til Sokna, for å hilse på Alva og oppdretterne. Og ikke overraskende ble hun med oss hjem til Tomter, og Huskybanden hadde fått et nytt medlem ❤️

Sånn bortsett fra litt søvnmangel, endel tørking av tiss og at jeg snart har hull i alt ullundertøyet mitt (ja går alltid med det inne hjemme) og diverse småsår etter sylskarpe valpetenner, så er vi strålende fornøyde med det lille vidunderet (monsteret) ❤️

Hun er en veldig trygg og sosial valp, så her har oppdrettere gjort jobben sin Vi har på kort tid (hatt henne 9 dager) gjort mye og kommet langt. Hun tar ting fort, og i går gikk hun sitt første blodspor også. Er bare å glede seg til fortsettelsen ❤️