En rar, ubehagelig og trist, men merkelig og spennende opplevelse ❤️

(Du som er lite troende til at det kan være mye mellom himmel og jord kan klikke deg ut av dette innlegget...)


Helgen for snart 2 uker siden opplevde vi begge to en spesiell opplevelse. Vi trengte et par nye hundehus og fant noen aktuelle på finn.no. Vi fikk kjøpt et fint, helt nytt hus som faktisk var laget av en jente som en skoleoppgave. Så dro vi for å se på et hus til. Dette var et brukt hus som jeg så trengte litt stell og maling, men det gjør meg ingenting. Jeg har jo bygget de fleste hundehusene hjemme fra bunnen av.

Vi kommer inn på en gård og det står et eldre hundehus der. En eldre dame sa det ikke hadde vært i bruk på flere år. Hun skulle be sønnen komme siden huset var tungt. Jeg spurte om vi kunne løfte av taket å titte nedi, noe vi gjorde.

Caroline og jeg gikk på hver våres side for å løfte av taket for å ta en bedre titt. I samme sekund jeg tar på taket knyter det seg i magen, jeg blir kvalm og veldig trist.  Sånn trist jeg har blitt etter å ha fulgt hund til veterinær for siste gang. Jeg kjente på sorg. Vi var ikke alene så jeg sa ingenting til Caroline, men jeg var sikker på at dette huset ville jeg ikke ha med meg hjem. Da sønnen kom sa jeg det ikke passet våre. Det gjorde jo egentlig det. Hadde bare vært et par timers jobb med å lage større åpning, skrape og male. Selger begynte å senke prisen kraftig, men akkurat den energien det huset hadde ville jeg ikke ha med meg hjem. Derfor takket vi nei og dro hjemover.

Da vi kjørte ut derfra sier jeg til Caroline at "Fy, fader nå ble jeg skikkelig uggen og uvel". Hun ser på meg og er blank i øynene og sier "Ja, jeg vet". Caroline er mer mottakelig og troende på ting mellom himmel og jord enn meg, men at vi begge skulle kjenne og føle det samme var helt sprøtt. Vi ble begge ganske satt ut, og det hang i en god stund etterpå.

Hvis et hundehus kan være hjemsøkt må det ha vært dette huset vi var og så på.