Ikke alltid det går på skinner ❤️

Selv om man ønsker det, så er det ikke alltid treningsturene går på skinner. Det er ikke alltid de blir som man hadde tenkt. Veldig fort kan det oppstå noe! Her om dagen hadde vi en sånn tur hvor det var kaos og ikke harmoni som under treningsturen. 

Caroline og jeg var ute sammen (heldigvis) med et spann. Ute på et jordet dro de på noe ordentlig og vi så et nydelig rådyr som løp foran spannet før det forsvant til skogs. Vi stoppa etterhvert for å vanne før en bratt bakke. Jeg gikk for å vanne, mens Caroline sto på vogna. Tenkte at siden rådyret var ute av syne, så var det også ute av sinnet... Hahaha...!!! Plutselig dro lederne spannet i rasende fart til høyre, og jeg sto selvfølgelig på høyre side. De lukket ørene for "stå"!

Jammen ikke så stiltfullt kan dere se av bildene, men jeg holdt meg på beina! Jeg får vel by på disse bildene etter alle de jeg har lagt ut av Caroline når hun har dumma seg ut... hahaha :-)

Man lærer nesten alltid noe på hver tur! Her skulle jeg selvfølgelig stått på andre siden, men det kunne jeg jo ikke vite! Men foran gikk to søte små damer, og akkurat disse to sammen var nok ikke det lureste. Hun eldste vet vi har et vanvittig jaktinnstinkt, men hun yngste er ikke borte hun heller. De to sammen... ja nå har vi prøvd det også!

I farten mens lederne skulle snu, så ramlet Olaf og Ella som gikk bakerst. Olaf er veldig sky og kom seg løs, men meg liker han heldigvis, så det var ikke noe problem. På med selen og halsbånd igjen og fortsette. Vel hjemme var det å gå over og stramme endel halsbånd.

Godt de færreste turer er slik!

Flinke Alva har jammen en av og på knapp som virker ❤️

Dette er et dårlig bilde av Alva tatt gjennom stuevinduet hjemme, hvor hun er inne alene og vi er ute og har det gøy med resten av bikkjene. Årsaken var at Alva var høyløpsk, og vi hadde flere ukastrerte hanner løse. Jeg er bare så imponert over den hunden der ❤️ Hun kunne skrapet på vinduer eller verandadøren, ødelagt ting, eller bjeffe og stresse rundt inne. Neida hun lå for det meste og slappet av eller sov. Satte seg opp når vi slapp Elmer, for hun syns det er verdens kuleste storebror, men gjorde ikke annet enn å bare se ut på oss. Jeg syns dette er godt gjort av en særdeles aktiv og ung bartefrøken som liker å være der det skjer.

Jo man kan trøste en redd hund ❤️

I dag er det skikkelig drittvær her, og tidligere i dag hadde vi uvær med lyn og torden. Hundene ute ligger inne i husene sine og vil ikke gå ut i drittværet. Et par syns tordenværet ikke var noe særlig, men ingen var veldig redde, og de taklet det greit.

Men så var det gamlegutta inne da ❤️ Gonzo hører ikke så godt lenger, så han fikk nok ikke med seg tordenværet noe særlig. Tur likte det absolutt ikke, men søkte trygghet i kroken opp til 2 etg. Mikke ble panisk redd. Han fikk Sileo som er et preparat som lindrer akutt engstelse og redsel hos hund, men det tar jo likevel litt tid før det virker. Han ble så redd at han både bæsjet og tisset inne. Stresset voldsomt, men var roligst inntil, nesten oppå meg. Jeg ville vært en skikkelig dritt hvis jeg hadde oversett han, og ikke trøstet han. 

Det er en gammel myte at man ikke skal trøste redde hunder! Frykt er en følelse, ikke en atferd. En atferd kan bli forsterket, ikke en følelse. Så ja, man kan trøste en redd hund! Å trøste en hund som er redd vil ikke forsterke frykten!

Jeg vil jo selvfølgelig at mine hunder skal føle seg trygge i flest mulige settinger. Og føler de seg ikke trygge, så vil jeg selvfølgelig hjelpe de med det. Så når Mikke kryper opp til meg, så avviser jeg ikke, men holder rundt han, klapper og snakker rolig til han. Kosing, klapping og rolig prating vil øke nivået av oksytocin, og oksytocin er jo som kjent velværehormonet!

I Tur sitt tilfelle i dag som også var redd, så var det riktige for han at han hadde sin trygge sone i kroken opptil 2 etg, men han visste jeg var i nærheten og søkte meg med blikket.

Det er ikke å menneskeliggjøre hunden ved å trøste og gjøre den trygg ❤️ Og for de som absolutt bastant mener det motsatte, så kan man bytte ut ordet "trøste" med "trygge" i dette innlegget her. Så ser man nok at man ikke er så uenige likevel!

Mikke ble helt uslitt, og nå når det er opphold sover han tungt og godt ❤️

Nå er våren her, litt strikk og endel mer bikkjeskriverier ❤️

 Nå er våren her og det er en fin tid, både for to - og firebente Ja hos oss har det allerede vært vårvær en stund nå. Mindre kjøring med hundene betyr det, men desto mer tur og andre aktiviteter.

Jeg er som de fleste vet en ivrig strikker, men også det blir det mindre av på våren og utover sommeren, før jeg bruker gjenoppta det igjen på høsten og fortsette utover vinteren.

Dette er de siste strikketøyene jeg gjorde ferdig ❤️ Nå har jeg tre uferdige prosjekter, og mye mulig de blir liggende til høsten. Vår og sommer vies blant annet til snekring og kjøkkenhage, så strikketøyet legges gjerne bort da.

Vi har delt av en liten del av tomta hvor vi har alt balansetreningsutstyret, kavaletter osv.  Det er veldig populært å komme inn dit for en økt. Enten for å trene eller bare ha litt alenetid med lek og moro. Her er det Lexi som har en økt med Caroline ❤️ Gonzo har sneket seg inn, for han vet at her inne er vi veldig rause med godisen ❤️

Tøffeste Oliver syns det er morsomst å løpe og jage de store ballene rundt, og innsatsen er det ikke noe å utsette på ❤️

At Caroline bader er ikke noe vårtegn! Hun bader gjerne året rundt hvis det ikke er for tykk is på vannet. Badet tas fra samme badeplass på Lyseren, ikke langt unna oss.  Målet er et bad i løpet av første uka hver måned. Siste badet var i desember, før isen la seg. Januar, februar og mars hadde for tykk is. Nå var det såpass lite is at hun fikk gjennomført årets første bad den 10. april!

Gode gamle Saxo fyller 12 år den 10. juli, så han begynner å bli gammel mann. Nå på senvinteren begynte vi merke det også. Vi kjøpte han som 2 åring og han er en helt fantastisk og enestående lederhund. Det har kun vært en liten periode på en ukes tid han har stått over trening. Det var da Mikke satte tenna i låret hans under en damediskusjon for endel år siden. Og i fjor sommer måtte han ha en liten periode med ro, da han ble kastrert (på 11 års dagen sin...). Svulst/kreft i testiklene, så bort måtte de. Saxo har alltid vært høyt og lavt, men har roet seg mye nå. Han har aldri vært særlig kosete, men nå vil han gjerne stå med hodet i fanget vårt hvis vi sitter på en stol, og bli kost og klødd. Og enkelte ganger når vi kommer med trekkselen er han ikke interessert i å bli med. De siste gangene han har ville vært med har vi måtte snu etter et par km. I morgen skal han få en gjennomgang av kroppen sin, men trekkselen blir jeg ikke overrasket om må legges på hylla for godt.

Jeg har egentlig alltid sagt at må Saxo stå over trening mer enn en måned, så skal han få slippe. Dette fordi han har alltid vært et "arbeidsjern". Hadde jeg sagt til han at: "Nå må du holde deg i ro i flere måneder", eller "nå får du ikke jobbe mer", så hadde han jo ikke skjønt hva jeg hadde sagt. Han hadde bare blitt veldig frustrert, og det hadde bare gått ut over dyrevelferden hans! En hund kan aldri regne tid som oss mennesker. Jobbe foran vogn eller slede har vært det beste han vet ❤️ MEN, og HELDIGVIS for det, har Saxo også den siste tiden klart å roe seg litt i hodet. Han kan rusle rundt på tomta og være fornøyd med det. Han kan leke alene med en ball. Han koser seg på rolige turer. Han gjør enkle søksøvelser. Eller han kan ligge i hundegården og kose seg med et griseøre eller annet godt. Ingen av disse tingene hadde han tidligere valgt før fremfor å være med i spann. Så hvis trekkselen må legges på hylla, så vet vi at vi likevel kan gi han en god hverdag med andre aktiviteter, og at han er fornøyd. Da skal han få gjøre det så lenge han vil ❤️

Ja jeg storkoser meg med å ha hunder inne, og nevner ofte at de eldste bor inne uten å nevne Saxo. Han har i snart 10 år hatt tilbudet, men ennå ikke tatt det i mot. Han har bodd i den samme hundgården i snart 10 år, og trives best i den. Da vi mistet bestekompisen hans Pelle som han hadde bodd med i alle år, så flyttet vi på han. Det syns han ikke særlig om, og gikk alltid tilbake til "sin" gård. Så da fikk han tilbake "gården" sin og bor der glad og fornøyd med Lexi og Kua ❤️

Nå er det en drøy uke siden Caroline og jeg dro på en aldri så liten roadtrip ❤️ Med på turen var både Tur og Jergul, som skulle få være med på besøk til gamle trakter og tidligere eiere.  På vei fra Nesbyen måtte vi bare stoppe ved Tunhovd og ta noen vinterbilder, for oppi fjellene var det ennå vinter og sledeføre.

Jeg har alltid vært glad i Hallingdal ❤️ Tidligere, da hest var hovedinteressen, så brukte jeg ri fra Myking til Raggsteindalen hver sommer. Enkelte ganger flere ganger per sommer ❤️ Så gikk det mange år og det ble hundeløp i enkelte av de samme områdene.

Nok mimring fra mine turer med hest og slede i Hallindal! Tur og Jergul inviterte med seg skjønneste Blue hjem fra roadtrip`n ❤️ I går hadde hun vært hos oss i en uke, men hun har glidd rett inn, så det virker som hun har vært her mye lenger. Gjort det bra i spannet, og blitt venn med alle ❤️ 

Fine Blue og Saxo koser seg ute ❤️ 

Noen utvalgte bilder satt i collage ❤️ 

Er mange slike fine kvelder for tiden, og flere blir det sikkert utover våren og sommeren ❤️ 

Ny sesong startet ❤️

Dette er vår 11. sesong som hundekjørere. På en måte blir det mer og mer vemodig å starte for hvert år. Nesten hvert år er det dessverre noen som ikke er med på laget lenger, og det er veldig trist. Pelle mistet vi i september forrige sesong, og Tolga i mai. Begge knallgode lederhunder som trygt og sikkert har fått oss gjennom hindringer og utfordringer i mange år. Pelle ble bare 8 år og 9 mndr, mens Tolga ble 9 år og 3 mndr. Vi skulle så gjerne hatt de med oss i mange år til.

Med på laget i år har vi 3 nye i spannet. Jergul som er Tolga og Tur sin halvsøster. Miekak som er sønn av Mikke og Tolga. Født her og solgt som valp, men kom tilbake grunnet sykdom hos eier. Også er det den 8 mndr gamle vorsteh Alva.

Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️

Når halvparten er seniorer ❤️

Det sies at en hund kan betraktes som senior fra den er blitt 7 år gammel. Fra dette tidspunkt sies det at aldringsprosessen normalt settes i gang. Av våre 24 hunder er 12 av hundene seniorer (9 huskyer og 3 griffoner). På de fleste merker vi ikke noe til alderen i det hele tatt ❤️

Vår eldste husky er Gonzo på drøye 10,5 år ❤️

Noen har hatt behov for tannbehandling, selv om vi prøver forebygge med godt av tyggeting. Griffonene får fortere tannstein enn huskyene, så de får tilsatt et kosttilskudd i maten sin som skal motvirke tannstein osv.

Huskyene Gonzo og Tolga, samt griffonen Lilly blir fort overvektige. De får kjøtt som resten av gjengen, men tørrforet er byttet ut med et spesialtørrfor som forebygger overvekt og slitasjegikt. Noen av huskyene får også tilsatt kosttilskuddet glukosamin. Overvekt forverrer tilstanden til en hund som kan ha forkalkninger, og gjør at skjelettet overbelastes. Overbelastningen igjen fører til betennelser i leddene og smerter. Det gjelder å gjøre sitt beste, så de får beholde matchvekta.

Overvekt forkorter mange hunders liv!
En veterinær sa til meg engang at det ofte er hovedårsak til at mange gamle hunder må avlives.

Noe hundene og vi setter stor pris på er massasje ❤️ Vi får ikke massasje altså, men får gleden av å gi hundene det. Dette er virkelig en kosestund for både to - og firebente!

• Stresshormoner reduseres, som igjen kan senke blodtrykket og utvide blodkarene. Dette kan motvirke stress.
• Økt blodsirkulasjon gjør så oksygen og næring transporteres mer effektivt til kroppsvevet i området.
• Endorfiner, kroppens egen naturlige smertelindring frigjøres. 
• Muskulaturen blir myk og avslappet, og muskler og sener mer elastiske. Kombinert med stretching kan også leddenes bevegelse vedlikeholdes eller forbedres.
• De kan få finere pels ved økt metabolisme i hud og talgkjertler, og massasje øker lymfedrenasjen.

Det er også en gyllen mulighet å kjenne etter unormaliteter. TA PÅ HUNDEN, IKKE BARE KLAPP DEN! Finner vi muskelsmerter eller spenninger, leddsmerter eller nedsatt bevegelighet kan vi fort ta tak i det og de kan få behandling hos profesjonelle, og vi kan få veiledning til tilrettelagt trening hjemme.

10 år gamle Mikke trener kjernemuskulaturen ❤️

Alle seniorene våre er friske og raske om dagen, og ingen trenger tilrettelagt trening ❤️ Treningsturene er ikke av de lengste ennå, men etterhvert vil de eldste få litt roligere turer hvis vi ser det er behov. Old is gold ❤️

Vi er i gang med sesongen 2019/2020 ❤️

Mye nyttig å finne på Nordisk Heste- og hundeterapiskole ❤️

Høstens fineste utsikt dette ❤️ Det er alltid like stas å sette i gang med trening igjen. Tar litt tid for to- og firebente å finne rytmen. Alltid litt kaotisk i starten, men det går seg til i løpet av noen turer. Det gjelder å komme seg ut tidlig på morgenen eller utpå kvelden. Bikkjene mine er ikke de som bråker værst (bortsett fra Moby), men helt stille er de ikke. Ennå er det derfor dager vi ikke kommer oss ut, av hensyn til naboer. Da finner vi på andre ting ❤️ Både Caroline og jeg fikk etter kursing i våres, samt innkjøp av utstyr til hundene virkelig sansen for trening av styrke, balanse og kroppskontroll ved bruk av balanseballer, disker osv. Hundene syns også det er stas, og flere har blitt veldig flinke ❤️ Godt for kroppen er det også! Hatt endel fokus på kommandotrening spesielt med ungjentene Ella og Ulsom på tur langs vei, så håper vi ser resultater der. Kanskje bor det noen nye ledere der? Begge foreldrene er gode ledere, så hvorfor ikke disse også ❤️ Fra Tolga sitt første kull (med Argus) har vi Kua og Valemon, og begge går som ledere. 

Jeg pleier å si at jeg klapper hundene mine lite, men tar derimot mer på de! Jeg masserer, kjenner etter om det er noe uregelmessigheter osv. For å ikke snakke om MYE kløing og kosing, og der er det store individuelle forskjeller. Noe vil ikke ha så mye kos, mens andre kunne koset 24/7 ❤️ Noen eksempler som at Gonzo sin favoritt er å bli klødd på halerota, Tur liker gjerne gnikke ansikt mot ansikt og bli klødd bak øret, Octavia vil sitte fanget og bli holdt rundt, Melissa står på to og slenger forlabbene rundt deg.

Mange hundebitt kunne vært unngått, hvis man lærte seg å lese hundens språk ❤️

(Bilde funnet på nettet)

Tenk så mange hundebitt som kunne vært unngått hvis man bare lærte seg å lese hundens språk! 

Seniorhunder, kurs og foring ❤️

Vi begynner så smått å få endel eldre hunder, men de fleste er spreke ennå. Emil er snart 12,5 år, er innehund og pensjonist. Han har egentlig aldri vært fulltids utehund. Den nest eldste etter Emil er helten vår, verdens beste Gonzo som ble 10 år 18. februar. Hvorfor han kalles "helten" krever et helt eget innlegg. Ellers er de eldre hundene våre Mikke og Saxo, som begge blir 10 år til sommeren. Ja også ble Pelle 8 år før jul, og Tolga 8 år i januar. Dette er vel de som går under kategorien "seniorhunder" hos oss. Forresten hadde Kua og Valemon også bursdag 18. februar, men de ble bare 4 år gamle.

Gonzo og jeg har vært på kurs i balanseballtrening hos DyrNaturligvis.

Her er deler av banen vi skulle gjennom.

Balansere på luftmadrass. Gonzo tok disse øvelsene kjempelett.

Vi har begynt å gå til anskaffelse av utstyr for å trene hjemme også, og bikkjene digger det.

Det er noen, flest ikke-hundekjørere som tror det er et pes med foring av så mange hunder - og ikke minst tre forskjellige type hunder i varierende alder. Innehundene lager vi mat til i hver sin skål. Huskyen Emil har alltid vært sær i matveien og trenger variasjon fra tid til annen, men som oftest kjøtt med litt tørt høyenergi tørrfor over. Noen ganger bare kjøtt, bare tørrfor eller bare boksemat. Han er så spinkel, så det viktigste er å få i han mat - og mest mulig fettrik mat. I tillegg får han Aktivait kosttilskudd. Sankt Bernharden Beauty får eget oppbløtt tørrfor i "slowfeeder". Nå får hun Appetitt Hundefôr Sensitive fish. Slowfeeder er forresten en spesialskål med opphøyde partier i skåla, for å forhindre at hun sluker maten sin så fort. Griffonene Oliver, Herman og Kari får som oftest 50/50 med kjøtt/våtfor og tørrfor. Litt variende om de får tørrfor med småkuler eller det samme som huskyene. Herman er minst og sliter litt med de større kulene. Gonzo og Lilly er kastrert/sterilisert og legger fort på seg. Disse får en "dert" kjøtt/våtfor og Hill`s Prescription Diet Canine Metabolic + Mobility. Gonzo får også Cosequin. Griffene får Plaque Off tilsatt i maten sin.

Veldig enkel foring til de ute. Kjøtt, tørrfor og olje i en bøtte. For det meste høyenergifor, men innimellom får vi noen sekker med annet tørrfor også. Det kan være for som har gått ut på dato, og som butikker ikke har lov å selge. Det er jo fullt brukbart likevel. Da bare blander vi det ut. Hvor mye den enkelte skal ha varierer fra en til to øser. Vi bruker en stor metalløse (som mange andre hundekjørere også gjør). Pelle får også medisin morgen og kveld. Forthyron for hypotyreoidisme (stoffskifte), samt kortison. Sistnevnte skal han slutte med etterhvert. Alle hundene får også tyggeting flere ganger ukentlig. I fjor fikk vi en hel hest. Det var mye jobb med oppdeling, men bikkjene digga det. Masse godt kjøtt og mye bein. Ellers får vi tak i slakteavfall fra vilt (elg, rådyr, hjort). En stor bever fikk vi tak i en gang også. Men tørrfisk, griseører osv sklir rett ned. Så av 24 hunder hunder, går en fast på medisiner og seks stykker får tilskudd.

Om atferd, hundespråk, trening og litt helse ❤️

Jeg syns alle disse under er verdt å ta en titt på!

(Alle funnet på nettet.)