Sider

søndag 28. januar 2018

Treningstur som ikke gikk som den skulle❤️

I går dro Caroline ut på treningstur med Tolga, Saxo, Mikke, Olaf, Gonzo, Gambia, Pelle og Elmer. Jeg var igjen hjemme og skulle plukke møkk og ha løsslipp, før vi etter planen skulle ut med et spann til. Caroline ringte underveis og sa at det var veldig glatt, så kanskje vi skulle droppe den andre turen. Jeg ba henne være forsiktig og kjøre pent.
Etter en god stund ringte hun igjen, og sa bare "Mamma, du må komme opp til gården. Jeg har tippa." Hørte på stemmen hennes at noe virkelig var ille. Gården ligger i underkant av en km hjemmefra. Jeg fikk de løse hundene inn i gårdene sine og løp avgårde. Raskere i løpe gjennom skauen enn kjøre rundt.

Oppe ved gården fant jeg Caroline liggende på bakken ved siden av lederne Tolga og Saxo. Trollvogna sto på hodet. Hun var ved bevissthet, men hadde veldig vondt i hodet, brystet og det ene benet. Å gå hjem gjennom skauen var hun ikke i stand til, og bikkjene begynte bli utålmodige. Kanskje ikke det lureste, men den beste løsningen der og da var å snu vogna, hjelpe Caroline på å be henne kjøre hjem. Utrolig nok virker vogna like hel. Jeg fikk rasket med meg utstyr som lå spredt etter veltet og fortet meg hjem.
Fikk pratet litt med Caroline mens jeg selet av og satte inn bikkjene og fant det lurest å ringe etter ambulanse. Hun hadde store smerter, uklart syn og var veldig fjern. Blant annet trodde hun at Argus gikk som lederhund. Han døde tross alt for over et år siden. Og i følge henne var pensjonisten Emil og griffonen Lilly med i spannet også. Det var de selvfølgelig ikke.
Ambulansen kom ikke opp bakken her hjemme. De kunne sikkert ikke ta i så mye fart opp bakken pga alt utstyr. Men to ambulansearbeidere kom gående opp. Han ene gikk på trynet i bakken. Skjønner ikke helt hvordan for Caroline hadde selv kjørt opp noen timer tidligere, men det hadde begynt å snø i mellomtiden.
Så skjedde alt så fort da de begynte å undersøke Caroline. De ville legge henne inn på Oslo Universitetssykehus, men før det måtte ambulansen opp bakken. Så da kom jaggu brannvesenet også for å bidra med å blant annet legge på kjetting. Vet ikke helt hva som foregikk ute nederst i bakken. Siden dette tok noe tid kom ennå en ambulanse som skulle kjøre henne til Oslo. På det meste var det fire ambulansearbeidere og tre brannmenn her, så det var noe voldsomme greier. Så ambulanse1 fikk på kjetting og kom opp og fikk fraktet henne ned bakken. Deretter kjørte ambulanse 2 henne til Oslo. Og de måtte bytte sjåfør for å komme opp den lille bakken etter broa...
Jeg hadde så vondt i mammahjertet over at jeg ikke ble med, men hundene måtte fores og stelles ferdig. Tenkte kjøre innover senere, men Caroline ville jeg skulle være hjemme hos hundene. En kompis tilbød seg og se til gjengen, men som de sa på sykehuset så hadde jeg uansett blitt satt på gangen da de skulle gjøre masse undersøkelser. 

Roet meg litt da jeg etterhvert fikk vite at røntgen av hodet, nakke og rygg var bra. Dessuten tikket det inn noen meldinger og snapper av Caroline.
De har gjort alle mulige undersøkelser i dag og i kveld fikk hun komme hjem. Caroline har hjernerystelse og er kraftig mørbanket. Hun har allerede vært og hilst på alle hundene.
Hva som skjedde oppe ved gården er litt ymse. Caroline skled på holka, kjørte på en småfonn og der gikk vogna rundt. Der slo hun seg og besvimte. Da hun kommer til seg selv ser hun spannet ca 100 m unna. Vogna sto fremdeles på hodet. Fra der vogna gikk rundt til der spannet stoppet var det ren holke. Om hundene stoppet pga at de skjønte det hadde skjedd noe eller det ble for tungt å trekke vogna opp ned der det var snø og ikke holke vet vi ikke. Caroline husker ikke hvordan hun kom seg bort til spannet. Hun husker hun tenkte at hun måtte koble av bakliner, noe hun gjorde. Så ringte hun meg. Hun husker jeg kom og bruddstykker at hun kjørte de hjem.

torsdag 25. januar 2018

Ordentlig vintervær har vært på besøk ♥

Det var ikke lenge vi fikk nyte all snøen hjemme. Ennå mer igjen, men en del har smeltet og regnet bort. I går kveld rant det små bekker på tomta, men i løpet av natten hadde det fryst på igjen. Jeg hadde parkert nede i går og det var jeg glad for ellers hadde jeg måtte stått opp ekstra tidlig for å strø. Det var svinglatt ned bakken!


Griffene har i det siste før mildværet kom hatt en liten utfordring med all snøen, for hjemme er det ikke noen måkte gangveier å gå tur på. Det har vi løst med å kjøre avgårde for å gå på tur. På bildet er vi på tur i Trøgstad sentrum ♥ Ellers har det jo funka å gå tur i sledesporene vi har kjørt opp også. Og på tomta hjemme har jo huskyene løpt løse og pakket snøen, så det har ikke vært noe problem for de små. Dessuten er det bra trening for de å bykse seg framover i løssnøen. Har hatt med en av huskyene som har gått foran og brøytet opp litt da. De er noen hardinger disse små ♥


Som oftest kjører vi opp sledesporene selv, men akkurat her har grunneieren vært å kjørt opp. Så lenge det ikke blir kjørt opp skispor er det fritt fram for oss. Det kom dessverre skispor her etter hvert, men vi har flere muligheter da. Dessuten kom det en del snø her for noen dager siden og da kunne vi kjøre der igjen. Det er ikke milevis med sledemuligheter hjemmefra. Det er jorder vi har til rådighet for det meste. Om vi ikke får "banka mil på mil" så får vi hvertfall jobbet med å lage egne spor, og hundene har gått i snø til langt over magen. Da telles ikke mil, men antall timer ute! God lederhundtrening er det også. Spesielt syns jeg gleden er stor å kunne kjøre Mikke i led. Han er en knallgod leder og går suverent uspora. Dessverre trekker han til venstre en del på vei, så han brukes ikke noe særlig foran vogn.


Det er mest slike spor vi kjører på med slede. Her har vi allerede kjørt en runde eller to, men på tirsdag snødde og blåste det så sporet forsvant nesten fortere enn vi fikk kjørt opp.

HAPPY hunder etter sledetur ♥ Her er Mikke, Olaf, Moby og Kraft.

Octavia fikk komme inn å slappe av etter å ha vært ute på brøytetur ♥ Ikke ofte denne frøkna slapper av, så det var nok en kjapp hurtiglading.

Vakre Moby ♥ Han skremte forresten vettet av meg her om dagen. Tolga hadde vært inne om natta og da jeg skulle sette henne inn i hundegården om morgenen var det bare Kua som møtte oss. Moby var ikke å se i hundehuset sitt, så jeg ropte til Caroline at jeg ikke fant han. Skjønte ingenting for den hundegården skal være veldig rømningssikker. Han var heller ikke i Kua sitt hus, men da jeg kom til Tolga sitt hus fant jeg han i motsatt ende av åpning, dypt nede i halmen. Han sov sin skjønneste søvn og våknet ikke av at jeg dunket i huset. Først når jeg fysisk dyttet til han våknet han. Siden han fungerer så godt i hverdagen og i flokken er det lett å glemme at han er døv. Vi har innimellom slike episoder hvor han er "borte" siden han ikke hører vi roper, men så er han bare opptatt med noe annet.

Besøk også gjerne vår hjemmeside http://www.huskybanden.com eller vår fbside https://www.facebook.com/pages/Huskybanden/186558051419185 hvor de fleste bildene, videosnutter og korte oppdateringer forløpende blir lagt ut ♥

mandag 15. januar 2018

Nytt år og nye muligheter ♥



Nytt år og nye muligheter ♥ Og *bank i bordet* vi har snø ♥ Til jul fikk jeg støvlene Winter Life Luddan Grizzly av mamma og pappa. De støvlene sammen med sålene i 70% angora og 30% ull som jeg kjøpte før jul = endelig varme føtter! Me like ♥ Vi er ute og nyter snøværet så mye som mulig, for plutselig kan været snu til holkeføre. Hundene går bra og valpene Octavia og Melissa er virkelig lovende småjenter. Også er jo løpssesongen i gang. Vi er påmeldt Hallingen, men det ser ut som jobbing kan ødelegge det løpet. Det er jo flere interessante løp heldigvis, men Hallingen er noe helt eget.

Lexi, Saxo, Emil og Olaf speider utover jordet hjemme. Mon tro om det kommer tilbake et spann snart, eller om det er noe vilt å følge med på? ♥

Lille Emil syns nesten ikke på bildet, men man ser dekkenet hans. Det er lite bevegelse på han i hundegården, så det skal ikke være mange minusgrader før han best trives med dekken på. I det siste har han vært ganske pjusk, så vi tok han med til veterinæren for en seniorsjekk. Blodprøvene var fine, men han hadde ganske så forstørret prostata + at den ene analkjertelen var full. Analkjertelen ble tømt og han har fått en tablettkur for prostataen. Så nå er han heldigvis seg selv igjen, og har til og med ville vært med ut med spannet ♥ 

Olaf har nå bodd hos oss 3,5 mnd. Han har for lengst funnet sin plass i flokken, og vi har blitt godt kjent. Å komme inn var veldig uvant og litt skummelt i begynnelsen, men nå syns han det er veldig koselig. Han er en veldig snill gutt, nesten litt dumsnill - hvertfall med valpene. Han godtar alt fra de to småjentene ♥ Et minus er han han gnager pelsen på de. Først bodde han sammen Octavia og gnagde på hennes pels såpass at vi så lys pels i møkka hans. Så satte vi Melissa inn til han, men heller ikke hennes pels får være. Hun er heldigvis ikke så ille som Octavia ble, og det gir seg nok snart. Vært borti det før og det ga seg selv etterhvert. Olaf og Melissa deler ikke bare hundegård, men også hundehus. De har to fine hus i hundegården, men krøller seg sammen to i et hus. Spiser av samme matskål gjør de også. Først tømmes den ene, så den andre. 


Besøk også gjerne vår hjemmeside http://www.huskybanden.com eller vår fbside https://www.facebook.com/pages/Huskybanden/186558051419185

Varm og god hals til meg selv ♥

Det er ikke så ofte jeg strikker til meg selv, men denne halsen beholdt jeg selv. Den er strikket i Alafoss Lopi og jeg digger orangefargen. Varm og god under jakka når jeg er ute og kjører hund. Enkel og strikke er den også. Perfekt tv-strikk slik jeg liker det.

Besøk også gjerne vår hjemmeside http://www.huskybanden.com eller vår fbside https://www.facebook.com/pages/Huskybanden/186558051419185