Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️

Litt førjulsblogging ❤️

Det er så veldig fort gjort å slenge ut et bilde eller to på facebook eller instagram med en kort tekst. Egentlig syns jeg det er mye koseligere med blogg og hjemmeside. Gang på gang tenker jeg at jeg skal spare noen bilder kun til blogging, men før jeg vet ordet av det har jeg lagt de ut på facebook eller instagram. Disse bildene er nesten eksklusiv for bloggen... hehehe :-)

Her er verdens fineste lille rød ❤️ Gonzo ❤️ med på åpen dag på Klemetsrud Dyreklinikk i Oslo. Det er en liten lokal klinikk som åpnet februar i år. Her er Gonzo med veterinærene Reidun Gut-à Porta og Renate Nydal. Vi hadde også med oss chowchowen Boris som vi hadde hatt noen uker i fosterhjem fra FOD-gården. Denne dagen skulle vi kjøre han videre ut i nytt adopsjonshjem, men Boris måtte ha en siste sjekk hos veterinæren før han dro videre på nye eventyr.

Godgutten Boris ❤️ Han har måtte barbere av seg all pelsen da den var så flokete. Tannbehandling over to omganger har også vært nødvendig, men denne dagen var gutten "good to go" ❤️

Gonzo har pyntet seg til jul med juleskjerf ❤️ Han er innehund, så da kan han pynte seg litt.

Kua er en raring, og sær er hun også. Hun er ikke leken eller særlig sosial av seg med de andre hundene heller, og liker best omgås tobente hun kjenner. Har vi løsslipp på tomta vil hun som oftest ikke gå ut av hundegården sin. Ofte ligger hun bare i hundehuset og titter. Men det bor mye i Kua ❤️ Hun er et råskinn i spann, og inne er hun superkosete og sosial.

Gullegode Tur er den eneste som har flyttet til oss i år ❤️ Bror til Tolga, og onkel til Kua, Valemon, Ella og Ulsom. Han har tatt våre hjerter med storm, og er eksepsjonelt god på å trene og oppdra Caroline og meg...! Moro er det også at han hos oss fungerer som lederhund ❤️

Godjenta Lilly har et hjerte av gull ❤️ Her sitter hun og nyter varmen fra peisovnen.

Kari er søsteren til Lilly, men like er de ikke! Kari er en diva som ikke vil ut annet enn i finvær. Selv om vi bor landlig til må Kari nesten alltid gå i bånd på begynnelsen av tur, ellers løper hun hjem og setter seg på trappa. Hun er smart og gjør det kun hvis en av oss er hjemme, for da vet hun at hun blir sluppet inn. Hun er sær og til tider sur. Tillater ikke lek og bråk. Bruker huskyene som hodepute gjør hun også, og knurrer hvis de rører seg. Stakkars Mikke turde ikke annet enn å bli liggende på bildet... 

Spennende med veterinærprogrammer på tv syns Beauty ❤️ Vi ser lite tv, men kommer det dyrelyder på skjermen er Beauty rask til å sette seg foran. 

Det blir mest kveldskjøring, og dertil dårlige bilder når man kun bruker mobilkamera. Dette bildet tok vi for en stund siden, mens det ennå var litt snø. Nå er det litt holke visse steder, ellers helt bart. Får ikke mye julestemning av det akkurat, men hundene er happy ❤️

Elendig bilde, men Octavia blir bedre og bedre i front. Det hadde jeg faktisk ikke trodd for hun var livredd å passere biler tidligere, men trening og tålmodighet lønner seg ❤️

Roadtrip i våre øyne har alltid noe med hund å gjøre ❤️ Her har vi vært med Herman hos Ellen på Bjørkelangen Dyreklinikk. Han trengte en tannrens med tanntrekk, og er ennå litt groggy på bildet. Stakkaren fikk fungere som bord når vi begge skulle ha i oss litt middag underveis. Med på turen var også to FOD-hunder som skulle kjøres ut i nye potensielle 4 ever hjem i nærheten ❤️

En ganske så vanlig avsluttning på en ganske så vanlig dag hos oss ❤️

3 år uten min beste venn ❤️

21. november for tre år siden var jeg ute og foret hunder på morgenen. De fikk suppe og elgbein. Noen timer senere begynte Gonzo å bjeffe så voldsomt, og han ville ikke gi seg. Han tittet også intens på hundegården ved siden av seg. Det regnet den dagen, og de fleste hundene lå inne i hundehusene sine den dagen. Jeg gikk ut for jeg lurte på hvorfor Gonzo sto ute å bjeffet så mye. Det viste seg at han ville varsle om at ikke alt sto bra til ved siden av han,

I hundegården ved siden av Gonzo sin finner jeg Argus liggende ute i regnet, tydelig utilpass. Jeg tar han med inn, han er kald, så han får en varm dusj. Ringer veterinær, og vi skal se an litt på formen hans. Han ligger, men jeg ser han ikke slapper av. Ligger på gulvet i stua med hodet vent inn i et hjørne. Da Caroline ikke lenge etter kommer hjem, og Argus ikke går å hilser på henne skjønner vi at nå blir det veterinær.

De finner fort ut at han ikke bare er veldig utilpass, men veldig, veldig syk. Jeg husker ikke hvordan det var med blodprøvene, men hjertelyd og puls var ikke bra. Røntgen viste full blokkering i overgang magesekk/tarm. Han kastet opp koagulert blod som luktet avføring. Jeg bebreidet meg selv for å ha gitt hundene bein tidligere på dagen, men som de sa i og med at Argus ikke slukte bein, men spiste pent, så var ikke selve beinet årsaken. De gjettet på svulster eller lignende. De ringte flere veterinærer, jeg ringte flere veterinærer. En mulighet var å kjøre til et av de store dyresykehusene, hvis jeg rakk fram i tide, for deretter ta en stor bukhuleoperasjon med dertil lang rekonvalesenstid.

Ingen av veterinærene jeg snakket med ville anbefale en slik operasjon, og ville heller ikke utsatt egen hund for det. Hadde jeg utsatt han for det hadde jeg vært egoistisk. Argus var 10 år og drøye 5 mndr. Han flyttet til meg 21. februar 2010, så vi fikk fantastiske 6 år og 9 mndr sammen

(Har ikke orket å skrive om denne dagen tidligere. Og ennå vil jeg ikke tro at vi ikke skal møtes her på jorden igjen. Du er den beste vennen jeg noensinne har hatt. Du er en once in a lifetime hund. Du er min livbøye, og jeg gir aldri noensinne slipp på deg. Husky Trails Argus, ❤️08.06.2006 - 21.11.2016❤️)

Kubbelys av stearinrester ❤️

Det er tidkrevende å lage slike kubbelys, men artig når man er ferdig. Hadde mye stearinrester, og fikk prøvd ut en ny type lys også med 3 veker i. Ennå ikke tatt noen i bruke av disse ennå.

Har tatt helt av med Villmarksluene ❤️

Det har tatt helt av med strikking av Villmarksluer. Jeg har nå strikket 21 stykker, og er i gang med den 22. I forrige uke var Caroline syk, såpass at det ble legevakt fredag, lørdag og søndag + sykehus søndag, og hun kom hjem mandag. Det er MYE ventetid på slike steder, noe som igjen betyr mye strikking ❤️ Under har jeg samlet alle 21 Villmarksluene jeg har strikket hittil! Det er bilde av bare 20 luer, for den av hundeull har jeg strikket to like av.

Villmarksluer ❤️

Det går unna med strikking av Villmarksluene ❤️ Jeg er nå i gang med den 14. lua!
De fem første luene kan du se HER i forrige innlegg.

Jeg har strikket to like luer av 70% hundeull fra egne hunder og 30% saueull. Den ene beholder jeg selv, og en har jeg gitt bort i gave. De er supervarme og altfor varme til å brukes ennå, men til vinteren blir de gode å ha ❤️

Her er resten av Villmarksluene jeg har strikket, og jeg er i gang med potemønsteret på den 14. lua. Har ingen planer om flere Villmarksluer nå med det første. Er nemlig også i gang med Tusseladdgenser. Oppskrift til den tynne versjonen https://www.ravelry.com/patterns/library/tusseladdgenser Jeg strikker polarutgaven som finnes i boka https://valleyknits.blog/bestill-boken-min/

Det går unna med strikkinga ❤️

Denne genseren skulle være påskestrikken min 2019. Kom godt i gang og strikket mesteparten av bolen og en arm, så sa det stopp! Det var tre tråder supertynt garn som skulle strikkes på tykke pinner, men det var så kjedelig, og garnet var ikke noe godt å strikke med. Derfor ble det lagt bort... Da jeg begynte på Villmarksgenseren til Caroline, tenkte jeg at jeg måtte jo også få ferdig genne genseren her. Etter bare noen masker gadd jeg ikke! Tok en tur innom en lokal garnbutikk i Spydeberg, og spurte om hun visste om noen som tok på seg strikkeoppdrag. Fikk heldigvis napp, så nå er genseren ferdig ❤️

Min første Villmarkslue endte i søpla! Jeg har endel garn igjen etter Villmarksgenserne. Dette er tykkere garn enn i lueoppskriften, så jeg måtte prøve meg fram til, Den første lua ble fin den, men altfor stor. Skulle bare tove den litt i maskinen, men satte på feil program, så den lua endte i søpla.

Etter å ha justert pinnetykkelsen fikk jeg det til, og har nå strikket disse ❤️ Har en til ferdig, men den er ennå til tørk. Også er enda en påbegynt! Dette er supermorsom strikking altså ❤️

Pelle (07.12.10 - 26.09.2019) ❤️

Som mange vet sovnet Pelle inn liggende i sofaen med hodet i fanget til Caroline på Mosengs Dyreklinikk torsdag 26. september. Caroline og jeg er fullstendig klar over at vi begynner å få mange godt voksne hunder. Det gjør at vi innimellom har ubehagelige samtaler, de man helst egentlig vil unngå å snakke om. Vi har under disse samtalene begge vært enige om at vi trodde Pelle ville være den neste til å forlate oss. Vi hadde bare ikke trodd det skulle bli riktig ennå. Han skulle blitt 9 år gammel 7. desember ❤️ Det er jo bare et drøyt halvår siden vi mistet Emil. Uansett hvor mange år man får med en hund, så er det aldri lenge nok ❤️

Dette bildet er Caroline og Pelle sitt aller første møte ❤️ Vi kjøpte han fra Finnmark, og siden oppdretter skulle til Østfold fikk vi han "levert på døra". Hjemme hadde vi Emil, Argus, Mikke og Othello (far til Argus som vi hadde på lån). Av disse er det bare Mikke som lever nå ❤️

Dette var siste kveld hjemme med Pelle ❤️ Vi hadde dratt ut sovesofaen i stua, og han hadde godt selskap oppi der. Tror hundene inne skjønte noe var galt. Det var en lang natt, og jeg ville ikke legge meg - for jeg visste hva som ville skje da vi morgenen kom. Det gikk fredfylt for seg ❤️ Han har levd et godt og innholdsrikt liv, og vært en fantastisk hund - og et familiemedlem. Takk ❤️❤️❤️

Strikkedilla fra Valley Knits / Villmarksgensere ❤️

Boka Villmarksgensere av Linka Neuman, Valley Knits har virkelig åpnet en ny strikkeverden for meg. Jeg har alltid vært utålmodig når det gjelder strikking, selv om jeg har strikket siden jeg var ei lita jente. Jeg har heller aldri likt å strikke mønster! Det mest kompliserte mønsterstrikk jeg har laget er en baggy Marius-lue. Jeg elsker strikkagensere ❤️ Jeg har fulgt Valley Knits på Instagram lenge, og sett alle de vakre genserne. Da jeg så hun skulle gi ut bok, visste jeg at den SKULLE jeg ha!
"Alle" strikker Villmarksgenseren, og jeg tenkte at jeg måtte prøve. Jeg tenkte jeg skulle prøve å strikke en genser til Caroline, og jeg var så heldig at en skulle strikke til meg ❤️ Vi valgte Viking Hobbygarn til genserne.

Hipp hurra! Jeg klarte fullføre denne på 10 dager ❤️ Om jeg kan si det selv ble jeg litt stolt av denne, og Caroline ble veldig fornøyd ❤️ Hun har liksom ikke vært noe særlig til å bruke ull, og vi har hatt mange diskusjoner om ull vs. fleece opp gjennom årene.

Som sagt var jeg så heldig at en strikket Villmarksgenser til meg også ❤️ Jeg ble strålende fornøyd med fargene og genseren. Tusen millioner takk, du vet hvem du er ❤️❤️❤️

Jeg fikk litt dilla etter å ha klart fullføre min første mønstergenser, så mandag for en uke siden kjøpte jeg garn til Pilegrimsgenseren, også den fra boka Villmarksgensere. Nå valgte jeg garnet Àlafoss Lopi. Startet på denne mandag kveld, og ble ferdig søndag kveld. Hadde aldri trodd jeg skulle klare det på bare seks dager, men jaggu det klarte jeg! Veldig fornøyd med denne genseren, så den beholder jeg selv.

Caroline har utenom Villmarksgenseren, satt flere av genserne fra boka Villmarksgensere på ønskelista. Hun har bladd ivrig i boka hun også. Men her om dagen trodde jeg hun hadde ramlet i dusjen og slått seg i hodet. Da hun kom ut fra badet her om dagen hadde hun bestemt seg for å strikke Villmarkspannebånd. Før jeg visste ordet av det hadde hun laget seg bruker på Ravelry og kjøpt oppskrift. Àlafoss Lett Lopi ble kjøpt inn, og med litt starthjelp og veiledning satte hun i gang. Dette går jo over all forventning ❤️

Når halvparten er seniorer ❤️

Det sies at en hund kan betraktes som senior fra den er blitt 7 år gammel. Fra dette tidspunkt sies det at aldringsprosessen normalt settes i gang. Av våre 24 hunder er 12 av hundene seniorer (9 huskyer og 3 griffoner). På de fleste merker vi ikke noe til alderen i det hele tatt ❤️

Vår eldste husky er Gonzo på drøye 10,5 år ❤️

Noen har hatt behov for tannbehandling, selv om vi prøver forebygge med godt av tyggeting. Griffonene får fortere tannstein enn huskyene, så de får tilsatt et kosttilskudd i maten sin som skal motvirke tannstein osv.

Huskyene Gonzo og Tolga, samt griffonen Lilly blir fort overvektige. De får kjøtt som resten av gjengen, men tørrforet er byttet ut med et spesialtørrfor som forebygger overvekt og slitasjegikt. Noen av huskyene får også tilsatt kosttilskuddet glukosamin. Overvekt forverrer tilstanden til en hund som kan ha forkalkninger, og gjør at skjelettet overbelastes. Overbelastningen igjen fører til betennelser i leddene og smerter. Det gjelder å gjøre sitt beste, så de får beholde matchvekta.

Overvekt forkorter mange hunders liv!
En veterinær sa til meg engang at det ofte er hovedårsak til at mange gamle hunder må avlives.

Noe hundene og vi setter stor pris på er massasje ❤️ Vi får ikke massasje altså, men får gleden av å gi hundene det. Dette er virkelig en kosestund for både to - og firebente!

• Stresshormoner reduseres, som igjen kan senke blodtrykket og utvide blodkarene. Dette kan motvirke stress.
• Økt blodsirkulasjon gjør så oksygen og næring transporteres mer effektivt til kroppsvevet i området.
• Endorfiner, kroppens egen naturlige smertelindring frigjøres. 
• Muskulaturen blir myk og avslappet, og muskler og sener mer elastiske. Kombinert med stretching kan også leddenes bevegelse vedlikeholdes eller forbedres.
• De kan få finere pels ved økt metabolisme i hud og talgkjertler, og massasje øker lymfedrenasjen.

Det er også en gyllen mulighet å kjenne etter unormaliteter. TA PÅ HUNDEN, IKKE BARE KLAPP DEN! Finner vi muskelsmerter eller spenninger, leddsmerter eller nedsatt bevegelighet kan vi fort ta tak i det og de kan få behandling hos profesjonelle, og vi kan få veiledning til tilrettelagt trening hjemme.

10 år gamle Mikke trener kjernemuskulaturen ❤️

Alle seniorene våre er friske og raske om dagen, og ingen trenger tilrettelagt trening ❤️ Treningsturene er ikke av de lengste ennå, men etterhvert vil de eldste få litt roligere turer hvis vi ser det er behov. Old is gold ❤️

Vi er i gang med sesongen 2019/2020 ❤️

Mye nyttig å finne på Nordisk Heste- og hundeterapiskole ❤️

Høstens fineste utsikt dette ❤️ Det er alltid like stas å sette i gang med trening igjen. Tar litt tid for to- og firebente å finne rytmen. Alltid litt kaotisk i starten, men det går seg til i løpet av noen turer. Det gjelder å komme seg ut tidlig på morgenen eller utpå kvelden. Bikkjene mine er ikke de som bråker værst (bortsett fra Moby), men helt stille er de ikke. Ennå er det derfor dager vi ikke kommer oss ut, av hensyn til naboer. Da finner vi på andre ting ❤️ Både Caroline og jeg fikk etter kursing i våres, samt innkjøp av utstyr til hundene virkelig sansen for trening av styrke, balanse og kroppskontroll ved bruk av balanseballer, disker osv. Hundene syns også det er stas, og flere har blitt veldig flinke ❤️ Godt for kroppen er det også! Hatt endel fokus på kommandotrening spesielt med ungjentene Ella og Ulsom på tur langs vei, så håper vi ser resultater der. Kanskje bor det noen nye ledere der? Begge foreldrene er gode ledere, så hvorfor ikke disse også ❤️ Fra Tolga sitt første kull (med Argus) har vi Kua og Valemon, og begge går som ledere. 

Jeg pleier å si at jeg klapper hundene mine lite, men tar derimot mer på de! Jeg masserer, kjenner etter om det er noe uregelmessigheter osv. For å ikke snakke om MYE kløing og kosing, og der er det store individuelle forskjeller. Noe vil ikke ha så mye kos, mens andre kunne koset 24/7 ❤️ Noen eksempler som at Gonzo sin favoritt er å bli klødd på halerota, Tur liker gjerne gnikke ansikt mot ansikt og bli klødd bak øret, Octavia vil sitte fanget og bli holdt rundt, Melissa står på to og slenger forlabbene rundt deg.

Mange hundebitt kunne vært unngått, hvis man lærte seg å lese hundens språk ❤️

(Bilde funnet på nettet)

Tenk så mange hundebitt som kunne vært unngått hvis man bare lærte seg å lese hundens språk! 

Litt hundeanatomi ❤️

Bilder funnet på nettet. De kan forstørres ved å klikke på de.

Restegarnteppe ❤️

Endelig ble jeg helt ferdig med restegarnteppe jeg har strikket på lenge. Teppe var egentlig ferdig for en stund siden, men det er så kjedelig med trådfesting, så det tok litt tid. I går fikk jeg festet de siste trådene. Det passet perfekt for jeg skulle på besøk til en jeg ikke har sett på altfor lenge, så dette fikk han i gave. Håper det bidrar til å holde varmen utover høsten og vinteren. Det er hvertfall omtanke i hver maske ❤️

I dag er det 1. august ❤️

I dag er det 1. august = høsttreninga starter, selvfølgelig avhengig av kjølig nok temperatur. Vi gleder oss hvertfall til å sette i gang ❤️

En god del, nærmere halve flokken er å regnes som seniorhunder nå: Gonzo er snart 10,5 år. Mikke og Saxo er 10 år. Pelle, Tolga og Tur er 8,5 år. Lexi, Moby og Pernst er snart 7 år. Men det er en sprek gjeng seniorer vi har ❤️

Ellers er det den yngre garde: Faina på 5 år. Kua og Valemon på snart 4,5 år. Elmer og Olaf på 3 år, samt Jansson som blir 3 år. Octavia og Melissa på 2 år. Ella og Ulsom på 1 år. Nå skal Ella og Ulsom gå i full trening, så det blir spennende og det gleder vi oss til.

Sporhundens Michele "Mikke" ❤️

Nå i disse dager, litt usikker på om det er i dag eller i morgen, så er det 9 år siden vi kjøpte vår første trekkhund ❤️ Vi hadde allerede 3 huskyer, 2 egne og 1 på lån. Den første huskyen var Emil som Caroline gikk masse forskjellige kurs med, og masse turer. Den andre huskyen Argus hadde en gammel skulderskade, så han skulle også være turhund. Nå ble han etterhvert bra fra den og var trekkhund i mange år etterpå, men det visste vi ikke da. Den tredje, Bambi hadde vi på lån. Men med de tre vi hadde var det i hovedsak lange turer i skog og mark, enten til til fots eller med ski/sykkel. Vi fikk oss etterhvert kickbike også, og fikk prøve vogn på Skjelbreia. Dette ga virkelig mersmak

Så fant jeg en annonse på den gang "postlista for hundekjørere" om en unghund til salgs. Siden vi ikke så på oss selv som ordentlige hundekjørere var jeg i tvil om vi i det hele tatt fikk kjøpe denne unghunden. Annonsen var: "Mikke er supertrivelig, hengiven og glad, men vil nok trives bedre i en mindre turkennel og som tur/familehund enn i en konkurranseorientert kennel". Da jeg fant ut at både Argus og Bambi hadde nært slektskap til Mikke måtte jeg bare ta kontakt, og svaret var bare positivt, og vi dro til Brandbu for å hente goingen ❤️

Det er aldri kjedelig med Mikke i nærheten, for denne hunden sover ikke... Han ligger kun på lading. Mikke er familiens ramp og moroklump. Når Mikke blir varm i trøya er det "hopp og sprett og tjo og hei". Han er veldig leken både med andre hunder og med oss tobente. På en annen side er Mikke en myk og forsiktig hund - hvertfall mot de han ikke kjenner, men vi elsker han ikke mindre av den grunn ❤️ 

Mikke er super og ha ved innkjøring av nye hunder.Vi merker han har vokst på de utfordringene og oppgavene han har fått som lederhund. Fra første gang som lederhund for 4-spann hvor han hoppet opp på to for å fange sommerfugler og andre insekter i lufta, til nå som stabil leder i 12-spann. Kunne vært bedre på å holde høyre side av veien på høsten, men er fantastisk i sledeløypa. En av de beste til å gå usporet. Over 20 barmark og sledeløp har han også i beina sine ❤️

Mikke har også vært med som eksamenshund under praktisk eksamen for Din Beste Venn sitt instruktørkurs noen ganger. Han er så dønn stabil med andre hunder og har også vært med som figuranthund flere steder ved et par anledninger. Da vi passet et valpekull for snart 8 år siden hvor vi mistet mor og halve kullet var Mikke den første vi slapp bort til de 3 gjenværende morløse valpene som bare var 14 dager. Innspilling av spillefilmen Operasjon Arktis har han også vært med på. Og på selveste 17. mai i fjor ble Mikke er far til 6 flotte valper ❤️

Mikke er en enestående hund, og man skulle ikke tro han fyller 10 år neste måned. Etter at vi kjøpte Mikke fra Nina og Didrik, så har tre hunder til kommet derfra. Frost har vi dessverre ikke lenger. Han har vandret over regnbuebroen for flere år siden, men søsknene Lexi og Moby lever i beste velgående her hos oss ❤️

Nå blir det koselig ute hos potebarna ❤️

Det er jo litt deilig med det varme været nå i mai, men noe særlig varmere trenger det ikke bli for min del. Både Caroline og jeg ble faktisk litt solbrente på selveste 17. mai. Vi ønsker at det fortsetter med kjølige morgener og kvelder gjerne hele sommeren, så vi kan kjøre hund ❤️ Det er masse å gjøre ute i hundegården også, og vi er godt i gang. Påskeliljene vi pyntet med ute til påske er byttet ut med sommerblomster. Og når en av oss er hjemme og været er bra er det deilig å bare ha terrassedøren åpen, så kan innehundene gå inn og ut som de vil. Også åpner vi alltid opp et par hundegårder også, så flere kan gå fritt inn og ut. Griffene nyter gjerne finværet i terrassemøblene. Napa og Fia som vi passet har reist hjem igjen. De var her mens eier gikk på ski over Grønland. den turen kan leses om i bloggen: Drømmen om ultra. Napa og Fia er to supertrivelige huskytisper som skled godt inn i flokken her. De har blitt brukt mye på ski og foran kickbike i 2-spann, og vært prøvd i 4-spann. Her gikk de begge godt i 8-spann, og viste store glede og ingen usikkerhet ❤️

Middag på terrassen, og Gonzo prøver de triks han kan for å få smake ❤️

I fjor sommer lagde vi navneskilt til alle utehundene og hang opp på hundegårdene. Vær og vind hadde gjort de så stygge, så det var på tide med nye. Dessuten hadde vi ikke laget skilt til Ella, Ulsom og Tur ❤️ Gonzo fikk heller ikke skilt, da han har vært fast innehund de siste årene ❤️ Jeg syns det blir utrolig koselig med disse skiltene utenfor hver hundegård. De henges opp med strips, så kan vi enkelt bytte om hvis vi bytter om på hvem som står sammen hvem. Med såpass mange tisper og hannhunder er vi veldig fornøyde med hvordan de står nå, da vi bare må skille hannhunder/tisper i to gårder under løpetid. Mikke, Moby og Tur deler gård. Saxi og Pelle deler gård. Ella og Ulsom deler gård. Lexi og Octavia deler gård. Tolga og Olaf (kastrert) deler gård. Valemon, Elmer og Melissa står alene. Så da er det Faina og Janson, samt Kua og Pernst som må splittes under løpetid. Dette skaper mer ro og harmoni ❤️

Gjenbruk av endel resteplank ble til 3 krakker/små bord. Det var veldig enkelt når jeg først kom på hvordan jeg skulle gjøre det. Tilsammen 33 plankebiter av 45 cm, og med den fine saga jeg fikk til bursdagen min var dette "lett som en plett"! Gøy å være kreativ å lage ting ❤️

Det ble bra å få blomstene opp fra bakken. Dette er ute i hundegården, derfor er blomstene og husveggen gjerdet inn, så det ikke skal bli tisset ned av gutta! Syns det ble trivelig jeg ❤️ Det er ute sammen hundene vi tilbringer mest tid, så da blir blomster også plassert der. I tillegg til disse har jeg hengt blomster høyt oppe på flere av hundegårdene ❤️