Ikke alltid det går på skinner ❤️

Selv om man ønsker det, så er det ikke alltid treningsturene går på skinner. Det er ikke alltid de blir som man hadde tenkt. Veldig fort kan det oppstå noe! Her om dagen hadde vi en sånn tur hvor det var kaos og ikke harmoni som under treningsturen. 

Caroline og jeg var ute sammen (heldigvis) med et spann. Ute på et jordet dro de på noe ordentlig og vi så et nydelig rådyr som løp foran spannet før det forsvant til skogs. Vi stoppa etterhvert for å vanne før en bratt bakke. Jeg gikk for å vanne, mens Caroline sto på vogna. Tenkte at siden rådyret var ute av syne, så var det også ute av sinnet... Hahaha...!!! Plutselig dro lederne spannet i rasende fart til høyre, og jeg sto selvfølgelig på høyre side. De lukket ørene for "stå"!

Jammen ikke så stiltfullt kan dere se av bildene, men jeg holdt meg på beina! Jeg får vel by på disse bildene etter alle de jeg har lagt ut av Caroline når hun har dumma seg ut... hahaha :-)

Man lærer nesten alltid noe på hver tur! Her skulle jeg selvfølgelig stått på andre siden, men det kunne jeg jo ikke vite! Men foran gikk to søte små damer, og akkurat disse to sammen var nok ikke det lureste. Hun eldste vet vi har et vanvittig jaktinnstinkt, men hun yngste er ikke borte hun heller. De to sammen... ja nå har vi prøvd det også!

I farten mens lederne skulle snu, så ramlet Olaf og Ella som gikk bakerst. Olaf er veldig sky og kom seg løs, men meg liker han heldigvis, så det var ikke noe problem. På med selen og halsbånd igjen og fortsette. Vel hjemme var det å gå over og stramme endel halsbånd.

Godt de færreste turer er slik!

Embla genser ❤️

For noen uker siden hadde jeg valgt ut en ny genser jeg skulle strikke. Caroline og jeg kjørte helt til Rakkestad som er en drøy time en vei. Der finnes en veldig hyggelig strikkebutikk vi har handlet i tidligere. Da jeg kom fram oppdaget jeg at strikkeboken med oppskriften lå igjen hjemme. Siden vi allikevel var der, så fikk jeg hjelp til å finne et annet mønster jeg kunne bruke. Jeg bestemte meg for å strikke genseren Emblas Pappa. Egentlig var jeg klar for en genser i Alafoss, men så ble det heller en tynnere modell i Vidde og Varde fra Hillesvåg. Det viktigste for meg var at jeg slapp å strikke med 3 tråder samtidig i mønsteret. Vel, hjemme oppdaget jeg at det var mye nytt for meg i denne oppskriften. Den skulle strikkes ovenfra og ned, samt ha forhøyning i nakken. Samtidig oppdaget jeg at selv om Vidde og Varde har samme pinnetykkelse, så er det en ørliten forskjell på tykkelsen på garnet. Det får bli som det blir tenkte jeg, og satte i gang. 

Endelig ferdig her om dagen ❤️ Mønsteret og fargene liker jeg kjempegodt, men mange såkalte "skjønnhetsfeil". Gikk tom for gult garn også når jeg bare hadde et par cm igjen, men heldigvis hadde de det på heimen Husfliden på Glasmagasinet i Oslo.

Den største feilen oppdaget jeg etter at alle tråder var festet og genseren vasket for å formes.

Den forhøyningen i nakken kom jo på siden og ikke midt bak hvor den skulle være. Det syns på høyre side hvis du ser nøye. Klarte heldigvis å sy opp den delen, så nå syns det nesten ikke.

Denne genseren strikker jeg ikke igjen, men det skjønte nok Tur også, for da jeg var nesten ferdig med genseren så makulerte godgutten oppskriften!

Dette er genialt altså ❤️

Har sett et par ganger tidligere at enkelte hundekjørere bruker klesklyper med hundens navn for å sette opp spannoppsett. Jeg har lett i flere butikker etter klesklyper i tre, men dessverre ikke funnet noen som har. Heldigvis hadde mamma og pappa endel å gi bort ❤️

Vi skriver treningsdagbok hvor spannturer noteres med oppsett osv etter trening. Det har vi gjort siden vi startet med hundekjøring. Koselig og bla tilbake i, derfor vil jeg ha det i bok og ikke på pc. Boka ligger inne, så å ha en oversikt ute er lurt!

Enkelte dager møter Caroline og jeg hverandre i døra, og da er disse klypene også geniale. Hos oss er nå nesten halvparten seniorhunder, så det er endel vi ikke har fokus på hundekjøring med. Enkelte har lagt trekkselen på hylla for godt, andre har like stor glede av andre aktiviteter. Selv om man er pensjonert fra spann, så skal det jo skje noe i løpet av dagen ❤️

Klypene har vi hengt på et hundegårdselement, og vi henger de alltid i et hjørne. Så når dagen starter flytter vi bare klypene ettersom hva vi gjør med hvem. Er klypa hengt i hjørnet på motsatt side er den hunden ferdig for dagen. Vel de yngste er alltid klare for mer da, men da betyr det at fokus kan være på de som ikke har fått flyttet klypa si. Er klypa flyttet til midten betyr det at man bare startet noen form for aktivitet. Veldig lett for meg da hvis Caroline eks har vært hjemme med hundene på dagen, og jeg skal overta på kvelden. Da er det lett å se hvem jeg skal ha fokus på.

Flinke Alva har jammen en av og på knapp som virker ❤️

Dette er et dårlig bilde av Alva tatt gjennom stuevinduet hjemme, hvor hun er inne alene og vi er ute og har det gøy med resten av bikkjene. Årsaken var at Alva var høyløpsk, og vi hadde flere ukastrerte hanner løse. Jeg er bare så imponert over den hunden der ❤️ Hun kunne skrapet på vinduer eller verandadøren, ødelagt ting, eller bjeffe og stresse rundt inne. Neida hun lå for det meste og slappet av eller sov. Satte seg opp når vi slapp Elmer, for hun syns det er verdens kuleste storebror, men gjorde ikke annet enn å bare se ut på oss. Jeg syns dette er godt gjort av en særdeles aktiv og ung bartefrøken som liker å være der det skjer.

En rar, ubehagelig og trist, men merkelig og spennende opplevelse ❤️

(Du som er lite troende til at det kan være mye mellom himmel og jord kan klikke deg ut av dette innlegget...)

Helgen for snart 2 uker siden opplevde vi begge to en spesiell opplevelse. Vi trengte et par nye hundehus og fant noen aktuelle på finn.no. Vi fikk kjøpt et fint, helt nytt hus som faktisk var laget av en jente som en skoleoppgave. Så dro vi for å se på et hus til. Dette var et brukt hus som jeg så trengte litt stell og maling, men det gjør meg ingenting. Jeg har jo bygget de fleste hundehusene hjemme fra bunnen av.

Vi kommer inn på en gård og det står et eldre hundehus der. En eldre dame sa det ikke hadde vært i bruk på flere år. Hun skulle be sønnen komme siden huset var tungt. Jeg spurte om vi kunne løfte av taket å titte nedi, noe vi gjorde.

Caroline og jeg gikk på hver våres side for å løfte av taket for å ta en bedre titt. I samme sekund jeg tar på taket knyter det seg i magen, jeg blir kvalm og veldig trist.  Sånn trist jeg har blitt etter å ha fulgt hund til veterinær for siste gang. Jeg kjente på sorg. Vi var ikke alene så jeg sa ingenting til Caroline, men jeg var sikker på at dette huset ville jeg ikke ha med meg hjem. Da sønnen kom sa jeg det ikke passet våre. Det gjorde jo egentlig det. Hadde bare vært et par timers jobb med å lage større åpning, skrape og male. Selger begynte å senke prisen kraftig, men akkurat den energien det huset hadde ville jeg ikke ha med meg hjem. Derfor takket vi nei og dro hjemover.

Da vi kjørte ut derfra sier jeg til Caroline at "Fy, fader nå ble jeg skikkelig uggen og uvel". Hun ser på meg og er blank i øynene og sier "Ja, jeg vet". Caroline er mer mottakelig og troende på ting mellom himmel og jord enn meg, men at vi begge skulle kjenne og føle det samme var helt sprøtt. Vi ble begge ganske satt ut, og det hang i en god stund etterpå.

Hvis et hundehus kan være hjemsøkt må det ha vært dette huset vi var og så på.