"Sjefstispa" tenker, funderer og filosoferer ❤️

Hm... Den nye korona - hverdagen med munnbind på. Jeg må reise inn på kontoret et par ganger i uken, og har gjort det nesten hele tiden. Det er ikke alle som kan eller får ha hjemmekontor. Begynner å bli en vane med munnbind, lite kollegaer på jobb, stille ganger, låste kontorer, avstand til andre og stengte butikker ute. For å ikke snakke om all den antibac'n kombinert med kulde utendørs. Har seriøst aldri brukt så mye håndkrem før!

Jeg hadde vært takknemlig for litt mer snø, men ellers for en herlig vinter. Spesielt nå om dagen hvor sola skinner og det er litt lenger lyst. Perfekt vær for en som simpelthen elsker ull og hjemmestrikk ❤️ Lua på bildet har jeg strikket selv av ull fra egne hunder, mens Potegenseren har en god venninne strikket. På bildet øverst har jeg strikket Pilegrimsgenseren selv ❤️

Hos oss er det lite besøk, og vi drar på lite besøk. Kjenner ikke på noe savn selv med disse restriksjonene. Hadde vært værre hvis både Caroline og jeg var oversosiale mennesker. Et par stykker som hadde fortjent en klem eller to, så det savner jeg ❤️ Er nok mindre smitterisiko og gi noen et spark bar, men så var det å holde avstand da. Neida, en får kose seg mest mulig hjemme med potebarna. Vi har nok snø til å reise ut med mindre spann og slede, kickspark eller turer til fots ❤️

Bålpanna er rusta i stykker, grillen som vi brukte litt  å ha bål i er iset fast under i trebenk, så da ble det bål i en metallsøppelkasse vi hadde i uthuset. Altså bål må man ha ❤️ Det er så trivelig og godt å varme seg på, spesielt når man er ute over flere timer Det er noe eget å sitte å titte inn i flammene. Nesten litt hypnotisk, samtidig som man ofte føler man tenker veldig klart. Sånn er det hvertfall med meg ❤️

Bålbildet er fra i går kveld ❤️ Caroline var ute med noen hunder og jeg var igjen hjemme med noen. Ble sittende å tenke, fundere og filosofere. Det har lite eller ingenting med korona å gjøre egentlig, men siste året har vært utfordrende, med noen topper (eller man kan kalle det turer i kjelleren) som man ikke helt har visst hvordan man skal løse. Det er blitt løst så godt man kan og har evnet. Og enkelte som selv vet hvem de er fortjener en stor TAKK ❤️ Hjemmesiden vår http://www.huskybanden.com har jeg fjernet mye informasjon på og det postes noe mindre på vår facebookside Huskybanden også. Dette har jeg ansett som det beste for en periode. Flere potebarn har fått nye og gode hjem, og jeg vet de har det bra der de er. Hjemme er det likevel full fart og mye moro, selv om man rett som det er får klump i halsen og kjenner på både tristhet, savn og sinne. Dette her er til info for de som leser, ikke til diskusjon!

Her er gullgutten Gonzo på straks 12 år ❤️ Han er fast innehund og trives med det. Er med på korte turer i spann når han selv vil. Enten så kommer han når vi tar fram trekkselen, eller så gjør han det ikke. Det styrer han selv. Et godt og varmt dekken er også bra å ha når han rusler rundt på tomta. Jeg tenker ofte på at vi har så mange seniorer nå. De skal ha valgmuligheter, men enkelte ganger må vi tilpasse litt for dem når de ikke klarer det selv. I løpet av 2021 skal vi feire tre 12 åringer, fire 10 åringer og tre 9 åringer ❤️

 

Jeg har strikket meg en Stormgenser til ❤️

Dette er den 3. Stormgenseren jeg har strikket.  De er så behagelige å ha på, inne som ute. Denne her strikket jeg av lett lopi og finull. Det var så mye rester igjen etter luestrikkingen før jul. Jeg var litt lei i en periode, men kom i gang igjen.

Her er all luestrikken fra før jul ❤️

Det har vært veldig lenge siden... igjen at jeg har skrevet et blogginnlegg. Det har vært så trøblete med overføring av bilder osv.

Før jul strikket jeg en hel haug med luer ❤️

Alasuqluer

Matoakaluer

Yakonaluer

Huskyluer

Pilegrimslue

Gode minner ❤️

På det siste sledehundløpet jeg, Janne kjørte i 2016 gjorde jeg stikk motsatt av det mange andre gjør. Jeg tok med meg noen av de eldste og kanskje ikke så raskeste. Spannet mitt besto av Argus, Torden, Gonzo, Mikke, Pelle og Tolga. Vemodig å tenke på at det bare er to av de igjen nå ❤️ Det er Gonzo som blir 12 år i februar, og Mikke som blir 12 år i juni. Ennå friske gutter selv om de begge får kosttilskudd for å hjelpe stive ledd (glukosamin), de sover mer, er i  mindre trening og bor inne. Mikke har egentlig hundehus ute, men det er som oftest tomt gitt. Gonzo brakk faktisk benet bare to mndr etter dette løpet og har siden det bodde fast inne.

Svatsumløpet 2016

Kjørte 3,5 mil - hvile - og 3,5 mil tilbake. Husker noen av bikkjene syns det var i varmeste laget! Men vi hadde i det store og hele en fantastisk flott dag ❤️

Svatsumløpet 2016

Fineste spannet ❤️ Så utrolig hyggelig stemning hvor jeg tror alle hadde ganske så senka skuldre, og ingen spisse albuer underveis heller!

Svatsumløpet 2016

Argus mistet vi et drøyt halvår senere ❤️ Jeg er så glad jeg tok han med. Han var gutten som fikk sitte i setet, så jeg hadde noen å prate med på vei til og fra Gausdal.

Nei nå får det være nok, før jeg blir sippete. Men når man først ser gjennom haugevis av bilder, så strømmer minnene på. Shit, jeg begynner å bli gammel for nå har jeg hatt hund i litt over 30 år Jeg kan likevel med hånden på hjertet si at det er de siste 10 årene med hundekjøring som har skapt de aller beste minnene med hund ❤️

Skogstur med vorsteherne, og høy puls ❤️

I går fikk jeg hjertet i halsen, og høy puls under tur med Alva og Arya. Vi gikk i et nytt terreng, og det var tett skog uten sti. Jentene var ganske så flinke og gikk bak meg, selv om det var litt virr varr og kaos til tider.

Framme på den stien vi skulle inn på fikk de gå som de ville, snuse og kose seg. Begge hundene var koblet inn på magebelte. Så gjør Alva et lite byks, og på en eller annen møte hopper båndet av og hun er løs. Alva er 11 mndr, og selv om jeg har lagt ned mye trening er hun til tider "selektiv døv"... Så det første jeg tenkte var  shit, faen osv, deretter sa jeg "Alva, ææ" og hun stopper og jeg tar opp båndet. Suss og klem til godjenta før vi går videre. Hun kan hvis hun vil hun der.

Fra denne kroken i magebeltet spratt båndet til Alva av.

Jeg trodde resten av turen skulle gå på skinner slik den vanligvis gjør, og etter noen omveier, stopp for litt trening, så kommer vi til jakthytta i skogen hjemme. Der er det deilig å slappe av og ta en hvil. Alva som tidligere sutret og nesten skrek når vi stoppet har blitt kjempeflink og innsett at pauser må man ha. Hun satte seg på trammen ved siden av meg for kos. 

Arya er en helt annen type vorsteher, hvor det er litt koblingsfeil titt og ofte med av-knappen hennes. Hun har endel stress i seg, og det hadde hun i går også når vi skulle ha pause. Litt piping, sutring og vimsing. Hun har litt sånne "Gonzo tendenser" = rygge bakover før hun løper fram, så jeg hadde mest fokus på at hun ikke skulle rygge ut av selen, samt trene ro. Så plutselig har hun fått opp låsen på kroken og er løs. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Hun holdt seg i nærheten, men så var hun borte, så i nærheten, så borte. Ropte rolig og plystret, så selv om det virket kjempelenge var hun løs bare noen min før hun kom som en kule :-)

Denne kroken med lås klarte Arya komme seg løs fra.

Selv Caroline syns jeg kan være en litt halvhysterisk hundedame som alltid risikovurderer og gjerne dobbeltsikrer, altså en skikkelig hønemor. Så Caroline kom og hentet oss, så dro vi og kjøpte noen noen kroker med ordentlig skru. Jeg skal bytte på mer av utstyret vårt. 

Men altså jeg gidder ikke henge ut produsenter av dette utsyret, for det er noen av mine favorittmerker som jeg har mye utstyr fra. Utstyret er på noen som helst måte ikke skadet eller ødelagt. Vi hadde bare uflaks. Alva som åpnet magebeltet har nok i den tette skogen klart å få strikk kobbelet til å presse på kroken. Arya har nok gnidd seg mot et tre og åpnet sikringen, deretter når hun stresset litt under pausen fått opp kroken. Ingen skade skjedd, bare jeg som fikk litt høy puls.

Dessverre ingen bilder, men utenom dette med krokene hadde vi som vanlig fin tur. Powerwalk, litt lydighetstrening underveis og mye snusing. Jentene sov for det meste resten av kvelden ❤️

Luestrikking ❤️

Luer er jeg glad i å strikke. Varme, lettstrikkede luer på tykke pinner. Her er de siste jeg har strikket.

Siste fra strikkepinnene mine❤️

Dette er bare noe fantasimønster som ble til underveis. Gode og varme luer i ull.

Her er Tusseladd polar fra boka Villmarksgensere. Bol og ermer strikket jeg selv, mens mønsteret på brystet var det en som strikket for meg.

Stormgenser fra boka Villmarksgensere. Denne fikk søsteren min i bursdagsgave.

Enda en Stormgenser. Denne beholdt jeg selv.

Villmarksgenser strikket av restegarn. Det lyseste partiet er hundeull.

Alasuqlue fra den nyeste boka Villmarksgensere II.

Ny sesong startet ❤️

Dette er vår 11. sesong som hundekjørere. På en måte blir det mer og mer vemodig å starte for hvert år. Nesten hvert år er det dessverre noen som ikke er med på laget lenger, og det er veldig trist. Pelle mistet vi i september forrige sesong, og Tolga i mai. Begge knallgode lederhunder som trygt og sikkert har fått oss gjennom hindringer og utfordringer i mange år. Pelle ble bare 8 år og 9 mndr, mens Tolga ble 9 år og 3 mndr. Vi skulle så gjerne hatt de med oss i mange år til.

Med på laget i år har vi 3 nye i spannet. Jergul som er Tolga og Tur sin halvsøster. Miekak som er sønn av Mikke og Tolga. Født her og solgt som valp, men kom tilbake grunnet sykdom hos eier. Også er det den 8 mndr gamle vorsteh Alva.

For 10 år siden ❤️ Bambi ❤️ (Finnmark)

Fikk påminnelse under minner på facebook. For 10 år siden befant jeg meg i Vadsø i Finnmark på let etter en hund på rømmen. Jeg hadde tidligere ikke vært lenger nord enn Røros, og nå befant jeg meg alene på vidda. 

Bambi hadde bodd hos meg i noen mndr før hun skulle flytte nordover. Etter bare et par uker klarte hun å stikke av, og var umulig å få tak i. Egentlig var Caroline og jeg, samt våre 3 huskyer Emil, Argus og Mikke på ferie i en hytte i Eggedals fjellene. Den ferien ble avbrutt på et blunk. Den da 14 år gamle Caroline og huskyene ble satt igjen (uten mobildekning) hos trekkhundklubben i Østmarka. Hun hadde selvfølgelig tilsyn i ny og ne av andre. Jeg satte meg på flyet nordover. Det tok en stund før jeg fant henne, og innen jeg hadde gjort det hadde tidligere eier, samt hundens biologiske mor også satt seg på flyet for å bistå. Innen de hadde kommet fram hadde jeg funnet Bambi.

Før jeg hadde funnet Bambi og lette fortvilet etter henne fikk jeg også en telefon fra mamma om at jeg mulig bare hadde noen timer på meg hvis jeg ville si hadet til mormor som var veldig syk. Mormor var i Oslo, så jeg hadde ikke sjans til å rekke det. Jeg har aldri følt meg så liten og ensom som da. Fortsatte lete og til slutt fant jeg henne. Dødsbudskapet om mormor kom litt senere.

På den turen var jeg innom alle spektere i følelsesregisteret! Fortvilthet, frustrasjon, sinne, sorg, smerte, glede, latter, lykke, savn osv. Jeg fikk føle på folks utrolig engasjement, gjestfrihet, hjelpsomhet og hjertevarme. Denne turen ga meg så utrolig mye jeg har tatt med meg videre i livet.

Vakreste Bambi har forlengst reist over regnbuebroen, men hun satte definitivt sine spor. Hun var halvsøster til Argus som jeg hadde, og tante til Mikke som jeg ennå har.

Bildene under er fra tiden hun bodde hos oss i Skiptvet, og de to siste da jeg møtte henne igjen på Finnskogen.

Bambi nettopp kommet til oss i Skiptvet fra Jeppedalen, Hurdal.

Bambi var den lille prinsessa mi.

Skvetten og sky, men tålmodighet lønnet seg. Vi kom i mål, men omgivelsene vi bodde i var ikke de rette for Bambi. Derfor dro hun etterhvert nordover.

Bambi har opp gjennom årene fått selskap av Argus, og senere også Emil. Mikke har jeg heldigvis igjen ennå. Han var ca et år på dette bildet her.

Caroline og hundene trimmer.

Vi var ofte på et inngjerdet område hvor de kunne løpe løse i Rakkestad.  Tror det var rundt 40 mål de hadde å boltre seg på der.

Dette er fra høsten etter jeg hadde kommet hjem fra Finnmark, og fikk låne Bambi i det lille spannet mitt.

Takk for alt du ga, lærte meg og som jeg fikk oppleve på grunn av deg.

Skrivetørke

Jeg har så innmari skrivetørke når det kommer til denne bloggen her dessverre. Bilder med kort tekst deles hyppig på facebook og instagram, men jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bloggen heller akkurat.

Lemonade ❤️

Nå som det har vært en lengre periode varmt, så har jeg fått dilla på hjemmelaget lemonade. Det er veldig enkelt, og veldig godt. Det første jeg lagde var granskuddlemonade. Jeg kokte opp 2 liter vann sammen med 2 dl sukker og 2 sitroner delt i to. Klemte ut safta før jeg hadde sitronene oppi. Til slutt 2 dl granskudd. Deretter sto det til det var avkjølt. Tilsatte 2 liter vann til og helt det gjennom en sil opp i flasker. Så inn i kjøleskap, og det holder seg flere dager. Deilig tørstedrikk!

Jeg har brukt oppskriften over som base, men byttet ut granskudd og prøvd med andre ting. Sitron har det alltid vært i, men har prøvd med roseblad, syrin, appelsin og rabarbra også. Personlig syns jeg den med granskudd er best, deretter rabarbra, men gode alle sammen.

Så ble det strihårsvorsteh ❤️

Jeg er altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen her, og siden "alt" deles på sosiale medier har jeg sjeldent noe nytt å komme med her. Heller ikke i dag har jeg det, for de fleste som følger oss har nok fått med seg at vi har fått en strihårsvorsteh i hus.

Sånn egentlig var opprinnelig ikke fuglehunder min greie, men så falt vi for Baloo da. Han var engelsk setter/strihåret vorstehmix eller engelsk setter/riesenschnauzer, men vi har alltid gått ut i fra alternativ 1. Det har de som kjente Baloo også gjort.

I høst begynte jeg å tenke litt på å skaffe strihåret vorsteh, og på nyåret gikk jeg for alvor inn for det og henvendte meg til flere kenneler i Norge, Sverige og Danmark. Tenkte jeg ikke skulle ha før til sommeren, men så fikk jeg en henvendelse fra Urdevassfjellet`s Kennel på Sokna.

Akkurat denne onsdagskvelden når jeg fikk denne henvendelsen, så var jeg på FOD-gården, og hadde nettopp hatt inntak av en hund som ikke hadde hatt det lett og var blitt dårlig behandlet. Derfor gjorde det veldig godt i hjertet når jeg fikk denne henvendelsen. Morgenen etter satte vi oss i bilen og kjørte til Sokna, for å hilse på Alva og oppdretterne. Og ikke overraskende ble hun med oss hjem til Tomter, og Huskybanden hadde fått et nytt medlem ❤️

Sånn bortsett fra litt søvnmangel, endel tørking av tiss og at jeg snart har hull i alt ullundertøyet mitt (ja går alltid med det inne hjemme) og diverse småsår etter sylskarpe valpetenner, så er vi strålende fornøyde med det lille vidunderet (monsteret) ❤️

Hun er en veldig trygg og sosial valp, så her har oppdrettere gjort jobben sin Vi har på kort tid (hatt henne 9 dager) gjort mye og kommet langt. Hun tar ting fort, og i går gikk hun sitt første blodspor også. Er bare å glede seg til fortsettelsen ❤️

Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️