På det siste sledehundløpet jeg, Janne kjørte i 2016 gjorde jeg stikk motsatt av det mange andre gjør. Jeg tok med meg noen av de eldste og kanskje ikke så raskeste. Spannet mitt besto av Argus, Torden, Gonzo, Mikke, Pelle og Tolga. Vemodig å tenke på at det bare er to av de igjen nå
❤️ Det er Gonzo som blir 12 år i februar, og Mikke som blir 12 år i juni. Ennå friske gutter selv om de begge får kosttilskudd for å hjelpe stive ledd (glukosamin), de sover mer, er i mindre trening og bor inne. Mikke har egentlig hundehus ute, men det er som oftest tomt gitt. Gonzo brakk faktisk benet bare to mndr etter dette løpet og har siden det bodde fast inne.
 |
| Svatsumløpet 2016 |
Kjørte 3,5 mil - hvile - og 3,5 mil tilbake. Husker noen av bikkjene syns det var i varmeste laget! Men vi hadde i det store og hele en fantastisk flott dag
❤️ |
Svatsumløpet 2016
|
Fineste spannet
❤️ Så utrolig hyggelig stemning hvor jeg tror alle hadde ganske så senka skuldre, og ingen spisse albuer underveis heller!
 |
Svatsumløpet 2016
|
Argus mistet vi et drøyt halvår senere
❤️ Jeg er så glad jeg tok han med. Han var gutten som fikk sitte i setet, så jeg hadde noen å prate med på vei til og fra Gausdal.
Nei nå får det være nok, før jeg blir sippete. Men når man først ser gjennom haugevis av bilder, så strømmer minnene på. Shit, jeg begynner å bli gammel for nå har jeg hatt hund i litt over 30 år Jeg kan likevel med hånden på hjertet si at det er de siste 10 årene med hundekjøring som har skapt de aller beste minnene med hund ❤️
