Bambi hadde bodd hos meg i noen mndr før hun skulle flytte nordover. Etter bare et par uker klarte hun å stikke av, og var umulig å få tak i. Egentlig var Caroline og jeg, samt våre 3 huskyer Emil, Argus og Mikke på ferie i en hytte i Eggedals fjellene. Den ferien ble avbrutt på et blunk. Den da 14 år gamle Caroline og huskyene ble satt igjen (uten mobildekning) hos trekkhundklubben i Østmarka. Hun hadde selvfølgelig tilsyn i ny og ne av andre. Jeg satte meg på flyet nordover. Det tok en stund før jeg fant henne, og innen jeg hadde gjort det hadde tidligere eier, samt hundens biologiske mor også satt seg på flyet for å bistå. Innen de hadde kommet fram hadde jeg funnet Bambi.
Før jeg hadde funnet Bambi og lette fortvilet etter henne fikk jeg også en telefon fra mamma om at jeg mulig bare hadde noen timer på meg hvis jeg ville si hadet til mormor som var veldig syk. Mormor var i Oslo, så jeg hadde ikke sjans til å rekke det. Jeg har aldri følt meg så liten og ensom som da. Fortsatte lete og til slutt fant jeg henne. Dødsbudskapet om mormor kom litt senere.
På den turen var jeg innom alle spektere i følelsesregisteret! Fortvilthet, frustrasjon, sinne, sorg, smerte, glede, latter, lykke, savn osv. Jeg fikk føle på folks utrolig engasjement, gjestfrihet, hjelpsomhet og hjertevarme. Denne turen ga meg så utrolig mye jeg har tatt med meg videre i livet.
Vakreste Bambi har forlengst reist over regnbuebroen, men hun satte definitivt sine spor. Hun var halvsøster til Argus som jeg hadde, og tante til Mikke som jeg ennå har.
Bildene under er fra tiden hun bodde hos oss i Skiptvet, og de to siste da jeg møtte henne igjen på Finnskogen.
Bambi nettopp kommet til oss i Skiptvet fra Jeppedalen, Hurdal.
Bambi var den lille prinsessa mi.
Skvetten og sky, men tålmodighet lønnet seg. Vi kom i mål, men omgivelsene vi bodde i var ikke de rette for Bambi. Derfor dro hun etterhvert nordover.
Bambi har opp gjennom årene fått selskap av Argus, og senere også Emil. Mikke har jeg heldigvis igjen ennå. Han var ca et år på dette bildet her.
Caroline og hundene trimmer.
Vi var ofte på et inngjerdet område hvor de kunne løpe løse i Rakkestad. Tror det var rundt 40 mål de hadde å boltre seg på der.
Dette er fra høsten etter jeg hadde kommet hjem fra Finnmark, og fikk låne Bambi i det lille spannet mitt.
Takk for alt du ga, lærte meg og som jeg fikk oppleve på grunn av deg.