torsdag 12. november 2020

Skogstur med vorsteherne, og høy puls ❤️

I går fikk jeg hjertet i halsen, og høy puls under tur med Alva og Arya. Vi gikk i et nytt terreng, og det var tett skog uten sti. Jentene var ganske så flinke og gikk bak meg, selv om det var litt virr varr og kaos til tider.

Framme på den stien vi skulle inn på fikk de gå som de ville, snuse og kose seg. Begge hundene var koblet inn på magebelte. Så gjør Alva et lite byks, og på en eller annen møte hopper båndet av og hun er løs. Alva er 11 mndr, og selv om jeg har lagt ned mye trening er hun til tider "selektiv døv"... Så det første jeg tenkte var  shit, faen osv, deretter sa jeg "Alva, ææ" og hun stopper og jeg tar opp båndet. Suss og klem til godjenta før vi går videre. Hun kan hvis hun vil hun der.
Fra denne kroken i magebeltet spratt båndet til Alva av.

Jeg trodde resten av turen skulle gå på skinner slik den vanligvis gjør, og etter noen omveier, stopp for litt trening, så kommer vi til jakthytta i skogen hjemme. Der er det deilig å slappe av og ta en hvil. Alva som tidligere sutret og nesten skrek når vi stoppet har blitt kjempeflink og innsett at pauser må man ha. Hun satte seg på trammen ved siden av meg for kos. 

Arya er en helt annen type vorsteher, hvor det er litt koblingsfeil titt og ofte med av-knappen hennes. Hun har endel stress i seg, og det hadde hun i går også når vi skulle ha pause. Litt piping, sutring og vimsing. Hun har litt sånne "Gonzo tendenser" = rygge bakover før hun løper fram, så jeg hadde mest fokus på at hun ikke skulle rygge ut av selen, samt trene ro. Så plutselig har hun fått opp låsen på kroken og er løs. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Hun holdt seg i nærheten, men så var hun borte, så i nærheten, så borte. Ropte rolig og plystret, så selv om det virket kjempelenge var hun løs bare noen min før hun kom som en kule :-)
Denne kroken med lås klarte Arya komme seg løs fra.

Selv Caroline syns jeg kan være en litt halvhysterisk hundedame som alltid risikovurderer og gjerne dobbeltsikrer, altså en skikkelig hønemor. Så Caroline kom og hentet oss, så dro vi og kjøpte noen noen kroker med ordentlig skru. Jeg skal bytte på mer av utstyret vårt. 

Men altså jeg gidder ikke henge ut produsenter av dette utsyret, for det er noen av mine favorittmerker som jeg har mye utstyr fra. Utstyret er på noen som helst måte ikke skadet eller ødelagt. Vi hadde bare uflaks. Alva som åpnet magebeltet har nok i den tette skogen klart å få strikk kobbelet til å presse på kroken. Arya har nok gnidd seg mot et tre og åpnet sikringen, deretter når hun stresset litt under pausen fått opp kroken. Ingen skade skjedd, bare jeg som fikk litt høy puls.

Dessverre ingen bilder, men utenom dette med krokene hadde vi som vanlig fin tur. Powerwalk, litt lydighetstrening underveis og mye snusing. Jentene sov for det meste resten av kvelden ❤️

onsdag 23. september 2020

Luestrikking ❤️

Luer er jeg glad i å strikke. Varme, lettstrikkede luer på tykke pinner. Her er de siste jeg har strikket.


søndag 13. september 2020

Siste fra strikkepinnene mine❤️

Dette er bare noe fantasimønster som ble til underveis. Gode og varme luer i ull.

Her er Tusseladd polar fra boka Villmarksgensere. Bol og ermer strikket jeg selv, mens mønsteret på brystet var det en som strikket for meg.

Stormgenser fra boka Villmarksgensere. Denne fikk søsteren min i bursdagsgave.

Enda en Stormgenser. Denne beholdt jeg selv.

Villmarksgenser strikket av restegarn. Det lyseste partiet er hundeull.

Alasuqlue fra den nyeste boka Villmarksgensere II.

onsdag 5. august 2020

Ny sesong startet ❤️

Dette er vår 11. sesong som hundekjørere. På en måte blir det mer og mer vemodig å starte for hvert år. Nesten hvert år er det dessverre noen som ikke er med på laget lenger, og det er veldig trist. Pelle mistet vi i september forrige sesong, og Tolga i mai. Begge knallgode lederhunder som trygt og sikkert har fått oss gjennom hindringer og utfordringer i mange år. Pelle ble bare 8 år og 9 mndr, mens Tolga ble 9 år og 3 mndr. Vi skulle så gjerne hatt de med oss i mange år til.
Med på laget i år har vi 3 nye i spannet. Jergul som er Tolga og Tur sin halvsøster. Miekak som er sønn av Mikke og Tolga. Født her og solgt som valp, men kom tilbake grunnet sykdom hos eier. Også er det den 8 mndr gamle vorsteh Alva.

torsdag 30. juli 2020

For 10 år siden ❤️ Bambi ❤️ (Finnmark)

Fikk påminnelse under minner på facebook. For 10 år siden befant jeg meg i Vadsø i Finnmark på let etter en hund på rømmen. Jeg hadde tidligere ikke vært lenger nord enn Røros, og nå befant jeg meg alene på vidda. 

Bambi hadde bodd hos meg i noen mndr før hun skulle flytte nordover. Etter bare et par uker klarte hun å stikke av, og var umulig å få tak i. Egentlig var Caroline og jeg, samt våre 3 huskyer Emil, Argus og Mikke på ferie i en hytte i Eggedals fjellene. Den ferien ble avbrutt på et blunk. Den da 14 år gamle Caroline og huskyene ble satt igjen (uten mobildekning) hos trekkhundklubben i Østmarka. Hun hadde selvfølgelig tilsyn i ny og ne av andre. Jeg satte meg på flyet nordover. Det tok en stund før jeg fant henne, og innen jeg hadde gjort det hadde tidligere eier, samt hundens biologiske mor også satt seg på flyet for å bistå. Innen de hadde kommet fram hadde jeg funnet Bambi.

Før jeg hadde funnet Bambi og lette fortvilet etter henne fikk jeg også en telefon fra mamma om at jeg mulig bare hadde noen timer på meg hvis jeg ville si hadet til mormor som var veldig syk. Mormor var i Oslo, så jeg hadde ikke sjans til å rekke det. Jeg har aldri følt meg så liten og ensom som da. Fortsatte lete og til slutt fant jeg henne. Dødsbudskapet om mormor kom litt senere.

På den turen var jeg innom alle spektere i følelsesregisteret! Fortvilthet, frustrasjon, sinne, sorg, smerte, glede, latter, lykke, savn osv. Jeg fikk føle på folks utrolig engasjement, gjestfrihet, hjelpsomhet og hjertevarme. Denne turen ga meg så utrolig mye jeg har tatt med meg videre i livet.

Vakreste Bambi har forlengst reist over regnbuebroen, men hun satte definitivt sine spor. Hun var halvsøster til Argus som jeg hadde, og tante til Mikke som jeg ennå har.

Bildene under er fra tiden hun bodde hos oss i Skiptvet, og de to siste da jeg møtte henne igjen på Finnskogen.

Bambi nettopp kommet til oss i Skiptvet fra Jeppedalen, Hurdal.

Bambi var den lille prinsessa mi.

Skvetten og sky, men tålmodighet lønnet seg. Vi kom i mål, men omgivelsene vi bodde i var ikke de rette for Bambi. Derfor dro hun etterhvert nordover.

Bambi har opp gjennom årene fått selskap av Argus, og senere også Emil. Mikke har jeg heldigvis igjen ennå. Han var ca et år på dette bildet her.

Caroline og hundene trimmer.

Vi var ofte på et inngjerdet område hvor de kunne løpe løse i Rakkestad.  Tror det var rundt 40 mål de hadde å boltre seg på der.

Dette er fra høsten etter jeg hadde kommet hjem fra Finnmark, og fikk låne Bambi i det lille spannet mitt.

Takk for alt du ga, lærte meg og som jeg fikk oppleve på grunn av deg.

mandag 13. juli 2020

Skrivetørke

Jeg har så innmari skrivetørke når det kommer til denne bloggen her dessverre. Bilder med kort tekst deles hyppig på facebook og instagram, men jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bloggen heller akkurat.

mandag 22. juni 2020

Lemonade ❤️

Nå som det har vært en lengre periode varmt, så har jeg fått dilla på hjemmelaget lemonade. Det er veldig enkelt, og veldig godt. Det første jeg lagde var granskuddlemonade. Jeg kokte opp 2 liter vann sammen med 2 dl sukker og 2 sitroner delt i to. Klemte ut safta før jeg hadde sitronene oppi. Til slutt 2 dl granskudd. Deretter sto det til det var avkjølt. Tilsatte 2 liter vann til og helt det gjennom en sil opp i flasker. Så inn i kjøleskap, og det holder seg flere dager. Deilig tørstedrikk!


Jeg har brukt oppskriften over som base, men byttet ut granskudd og prøvd med andre ting. Sitron har det alltid vært i, men har prøvd med roseblad, syrin, appelsin og rabarbra også. Personlig syns jeg den med granskudd er best, deretter rabarbra, men gode alle sammen.




lørdag 8. februar 2020

Så ble det strihårsvorsteh ❤️

Jeg er altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen her, og siden "alt" deles på sosiale medier har jeg sjeldent noe nytt å komme med her. Heller ikke i dag har jeg det, for de fleste som følger oss har nok fått med seg at vi har fått en strihårsvorsteh i hus.

Sånn egentlig var opprinnelig ikke fuglehunder min greie, men så falt vi for Baloo da. Han var engelsk setter/strihåret vorstehmix eller engelsk setter/riesenschnauzer, men vi har alltid gått ut i fra alternativ 1. Det har de som kjente Baloo også gjort.

I høst begynte jeg å tenke litt på å skaffe strihåret vorsteh, og på nyåret gikk jeg for alvor inn for det og henvendte meg til flere kenneler i Norge, Sverige og Danmark. Tenkte jeg ikke skulle ha før til sommeren, men så fikk jeg en henvendelse fra Urdevassfjellet`s Kennel på Sokna.

Akkurat denne onsdagskvelden når jeg fikk denne henvendelsen, så var jeg på FOD-gården, og hadde nettopp hatt inntak av en hund som ikke hadde hatt det lett og var blitt dårlig behandlet. Derfor gjorde det veldig godt i hjertet når jeg fikk denne henvendelsen. Morgenen etter satte vi oss i bilen og kjørte til Sokna, for å hilse på Alva og oppdretterne. Og ikke overraskende ble hun med oss hjem til Tomter, og Huskybanden hadde fått et nytt medlem ❤️

Sånn bortsett fra litt søvnmangel, endel tørking av tiss og at jeg snart har hull i alt ullundertøyet mitt (ja går alltid med det inne hjemme) og diverse småsår etter sylskarpe valpetenner, så er vi strålende fornøyde med det lille vidunderet (monsteret) ❤️

Hun er en veldig trygg og sosial valp, så her har oppdrettere gjort jobben sin Vi har på kort tid (hatt henne 9 dager) gjort mye og kommet langt. Hun tar ting fort, og i går gikk hun sitt første blodspor også. Er bare å glede seg til fortsettelsen ❤️

tirsdag 31. desember 2019

Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️


mandag 16. desember 2019

Litt førjulsblogging ❤️

Det er så veldig fort gjort å slenge ut et bilde eller to på facebook eller instagram med en kort tekst. Egentlig syns jeg det er mye koseligere med blogg og hjemmeside. Gang på gang tenker jeg at jeg skal spare noen bilder kun til blogging, men før jeg vet ordet av det har jeg lagt de ut på facebook eller instagram. Disse bildene er nesten eksklusiv for bloggen... hehehe :-)
Her er verdens fineste lille rød ❤️ Gonzo ❤️ med på åpen dag på Klemetsrud Dyreklinikk i Oslo. Det er en liten lokal klinikk som åpnet februar i år. Her er Gonzo med veterinærene Reidun Gut-à Porta og Renate Nydal. Vi hadde også med oss chowchowen Boris som vi hadde hatt noen uker i fosterhjem fra FOD-gården. Denne dagen skulle vi kjøre han videre ut i nytt adopsjonshjem, men Boris måtte ha en siste sjekk hos veterinæren før han dro videre på nye eventyr.
Godgutten Boris ❤️ Han har måtte barbere av seg all pelsen da den var så flokete. Tannbehandling over to omganger har også vært nødvendig, men denne dagen var gutten "good to go" ❤️
Gonzo har pyntet seg til jul med juleskjerf ❤️ Han er innehund, så da kan han pynte seg litt.
Kua er en raring, og sær er hun også. Hun er ikke leken eller særlig sosial av seg med de andre hundene heller, og liker best omgås tobente hun kjenner. Har vi løsslipp på tomta vil hun som oftest ikke gå ut av hundegården sin. Ofte ligger hun bare i hundehuset og titter. Men det bor mye i Kua ❤️ Hun er et råskinn i spann, og inne er hun superkosete og sosial.
Gullegode Tur er den eneste som har flyttet til oss i år ❤️ Bror til Tolga, og onkel til Kua, Valemon, Ella og Ulsom. Han har tatt våre hjerter med storm, og er eksepsjonelt god på å trene og oppdra Caroline og meg...! Moro er det også at han hos oss fungerer som lederhund ❤️
Godjenta Lilly har et hjerte av gull ❤️ Her sitter hun og nyter varmen fra peisovnen.
Kari er søsteren til Lilly, men like er de ikke! Kari er en diva som ikke vil ut annet enn i finvær. Selv om vi bor landlig til må Kari nesten alltid gå i bånd på begynnelsen av tur, ellers løper hun hjem og setter seg på trappa. Hun er smart og gjør det kun hvis en av oss er hjemme, for da vet hun at hun blir sluppet inn. Hun er sær og til tider sur. Tillater ikke lek og bråk. Bruker huskyene som hodepute gjør hun også, og knurrer hvis de rører seg. Stakkars Mikke turde ikke annet enn å bli liggende på bildet... 
Spennende med veterinærprogrammer på tv syns Beauty ❤️ Vi ser lite tv, men kommer det dyrelyder på skjermen er Beauty rask til å sette seg foran. 
Det blir mest kveldskjøring, og dertil dårlige bilder når man kun bruker mobilkamera. Dette bildet tok vi for en stund siden, mens det ennå var litt snø. Nå er det litt holke visse steder, ellers helt bart. Får ikke mye julestemning av det akkurat, men hundene er happy ❤️
Elendig bilde, men Octavia blir bedre og bedre i front. Det hadde jeg faktisk ikke trodd for hun var livredd å passere biler tidligere, men trening og tålmodighet lønner seg ❤️
Roadtrip i våre øyne har alltid noe med hund å gjøre ❤️ Her har vi vært med Herman hos Ellen på Bjørkelangen Dyreklinikk. Han trengte en tannrens med tanntrekk, og er ennå litt groggy på bildet. Stakkaren fikk fungere som bord når vi begge skulle ha i oss litt middag underveis. Med på turen var også to FOD-hunder som skulle kjøres ut i nye potensielle 4 ever hjem i nærheten ❤️
En ganske så vanlig avsluttning på en ganske så vanlig dag hos oss ❤️




torsdag 21. november 2019

3 år uten min beste venn ❤️

21. november for tre år siden var jeg ute og foret hunder på morgenen. De fikk suppe og elgbein. Noen timer senere begynte Gonzo å bjeffe så voldsomt, og han ville ikke gi seg. Han tittet også intens på hundegården ved siden av seg. Det regnet den dagen, og de fleste hundene lå inne i hundehusene sine den dagen. Jeg gikk ut for jeg lurte på hvorfor Gonzo sto ute å bjeffet så mye. Det viste seg at han ville varsle om at ikke alt sto bra til ved siden av han,

I hundegården ved siden av Gonzo sin finner jeg Argus liggende ute i regnet, tydelig utilpass. Jeg tar han med inn, han er kald, så han får en varm dusj. Ringer veterinær, og vi skal se an litt på formen hans. Han ligger, men jeg ser han ikke slapper av. Ligger på gulvet i stua med hodet vent inn i et hjørne. Da Caroline ikke lenge etter kommer hjem, og Argus ikke går å hilser på henne skjønner vi at nå blir det veterinær.

De finner fort ut at han ikke bare er veldig utilpass, men veldig, veldig syk. Jeg husker ikke hvordan det var med blodprøvene, men hjertelyd og puls var ikke bra. Røntgen viste full blokkering i overgang magesekk/tarm. Han kastet opp koagulert blod som luktet avføring. Jeg bebreidet meg selv for å ha gitt hundene bein tidligere på dagen, men som de sa i og med at Argus ikke slukte bein, men spiste pent, så var ikke selve beinet årsaken. De gjettet på svulster eller lignende. De ringte flere veterinærer, jeg ringte flere veterinærer. En mulighet var å kjøre til et av de store dyresykehusene, hvis jeg rakk fram i tide, for deretter ta en stor bukhuleoperasjon med dertil lang rekonvalesenstid.

Ingen av veterinærene jeg snakket med ville anbefale en slik operasjon, og ville heller ikke utsatt egen hund for det. Hadde jeg utsatt han for det hadde jeg vært egoistisk. Argus var 10 år og drøye 5 mndr. Han flyttet til meg 21. februar 2010, så vi fikk fantastiske 6 år og 9 mndr sammen

(Har ikke orket å skrive om denne dagen tidligere. Og ennå vil jeg ikke tro at vi ikke skal møtes her på jorden igjen. Du er den beste vennen jeg noensinne har hatt. Du er en once in a lifetime hund. Du er min livbøye, og jeg gir aldri noensinne slipp på deg. Husky Trails Argus, ❤️08.06.2006 - 21.11.2016❤️)

Kubbelys av stearinrester ❤️

Det er tidkrevende å lage slike kubbelys, men artig når man er ferdig. Hadde mye stearinrester, og fikk prøvd ut en ny type lys også med 3 veker i. Ennå ikke tatt noen i bruke av disse ennå.

Har tatt helt av med Villmarksluene ❤️


Det har tatt helt av med strikking av Villmarksluer. Jeg har nå strikket 21 stykker, og er i gang med den 22. I forrige uke var Caroline syk, såpass at det ble legevakt fredag, lørdag og søndag + sykehus søndag, og hun kom hjem mandag. Det er MYE ventetid på slike steder, noe som igjen betyr mye strikking ❤️ Under har jeg samlet alle 21 Villmarksluene jeg har strikket hittil! Det er bilde av bare 20 luer, for den av hundeull har jeg strikket to like av.