Sider

torsdag 21. november 2019

3 år uten min beste venn ❤️

21. november for tre år siden var jeg ute og foret hunder på morgenen. De fikk suppe og elgbein. Noen timer senere begynte Gonzo å bjeffe så voldsomt, og han ville ikke gi seg. Han tittet også intens på hundegården ved siden av seg. Det regnet den dagen, og de fleste hundene lå inne i hundehusene sine den dagen. Jeg gikk ut for jeg lurte på hvorfor Gonzo sto ute å bjeffet så mye. Det viste seg at han ville varsle om at ikke alt sto bra til ved siden av han,

I hundegården ved siden av Gonzo sin finner jeg Argus liggende ute i regnet, tydelig utilpass. Jeg tar han med inn, han er kald, så han får en varm dusj. Ringer veterinær, og vi skal se an litt på formen hans. Han ligger, men jeg ser han ikke slapper av. Ligger på gulvet i stua med hodet vent inn i et hjørne. Da Caroline ikke lenge etter kommer hjem, og Argus ikke går å hilser på henne skjønner vi at nå blir det veterinær.

De finner fort ut at han ikke bare er veldig utilpass, men veldig, veldig syk. Jeg husker ikke hvordan det var med blodprøvene, men hjertelyd og puls var ikke bra. Røntgen viste full blokkering i overgang magesekk/tarm. Han kastet opp koagulert blod som luktet avføring. Jeg bebreidet meg selv for å ha gitt hundene bein tidligere på dagen, men som de sa i og med at Argus ikke slukte bein, men spiste pent, så var ikke selve beinet årsaken. De gjettet på svulster eller lignende. De ringte flere veterinærer, jeg ringte flere veterinærer. En mulighet var å kjøre til et av de store dyresykehusene, hvis jeg rakk fram i tide, for deretter ta en stor bukhuleoperasjon med dertil lang rekonvalesenstid.

Ingen av veterinærene jeg snakket med ville anbefale en slik operasjon, og ville heller ikke utsatt egen hund for det. Hadde jeg utsatt han for det hadde jeg vært egoistisk. Argus var 10 år og drøye 5 mndr. Han flyttet til meg 21. februar 2010, så vi fikk fantastiske 6 år og 9 mndr sammen

(Har ikke orket å skrive om denne dagen tidligere. Og ennå vil jeg ikke tro at vi ikke skal møtes her på jorden igjen. Du er den beste vennen jeg noensinne har hatt. Du er en once in a lifetime hund. Du er min livbøye, og jeg gir aldri noensinne slipp på deg. Husky Trails Argus, ❤️08.06.2006 - 21.11.2016❤️)