Skrivetørke

Jeg har så innmari skrivetørke når det kommer til denne bloggen her dessverre. Bilder med kort tekst deles hyppig på facebook og instagram, men jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bloggen heller akkurat.

Lemonade ❤️

Nå som det har vært en lengre periode varmt, så har jeg fått dilla på hjemmelaget lemonade. Det er veldig enkelt, og veldig godt. Det første jeg lagde var granskuddlemonade. Jeg kokte opp 2 liter vann sammen med 2 dl sukker og 2 sitroner delt i to. Klemte ut safta før jeg hadde sitronene oppi. Til slutt 2 dl granskudd. Deretter sto det til det var avkjølt. Tilsatte 2 liter vann til og helt det gjennom en sil opp i flasker. Så inn i kjøleskap, og det holder seg flere dager. Deilig tørstedrikk!

Jeg har brukt oppskriften over som base, men byttet ut granskudd og prøvd med andre ting. Sitron har det alltid vært i, men har prøvd med roseblad, syrin, appelsin og rabarbra også. Personlig syns jeg den med granskudd er best, deretter rabarbra, men gode alle sammen.

Så ble det strihårsvorsteh ❤️

Jeg er altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen her, og siden "alt" deles på sosiale medier har jeg sjeldent noe nytt å komme med her. Heller ikke i dag har jeg det, for de fleste som følger oss har nok fått med seg at vi har fått en strihårsvorsteh i hus.

Sånn egentlig var opprinnelig ikke fuglehunder min greie, men så falt vi for Baloo da. Han var engelsk setter/strihåret vorstehmix eller engelsk setter/riesenschnauzer, men vi har alltid gått ut i fra alternativ 1. Det har de som kjente Baloo også gjort.

I høst begynte jeg å tenke litt på å skaffe strihåret vorsteh, og på nyåret gikk jeg for alvor inn for det og henvendte meg til flere kenneler i Norge, Sverige og Danmark. Tenkte jeg ikke skulle ha før til sommeren, men så fikk jeg en henvendelse fra Urdevassfjellet`s Kennel på Sokna.

Akkurat denne onsdagskvelden når jeg fikk denne henvendelsen, så var jeg på FOD-gården, og hadde nettopp hatt inntak av en hund som ikke hadde hatt det lett og var blitt dårlig behandlet. Derfor gjorde det veldig godt i hjertet når jeg fikk denne henvendelsen. Morgenen etter satte vi oss i bilen og kjørte til Sokna, for å hilse på Alva og oppdretterne. Og ikke overraskende ble hun med oss hjem til Tomter, og Huskybanden hadde fått et nytt medlem ❤️

Sånn bortsett fra litt søvnmangel, endel tørking av tiss og at jeg snart har hull i alt ullundertøyet mitt (ja går alltid med det inne hjemme) og diverse småsår etter sylskarpe valpetenner, så er vi strålende fornøyde med det lille vidunderet (monsteret) ❤️

Hun er en veldig trygg og sosial valp, så her har oppdrettere gjort jobben sin Vi har på kort tid (hatt henne 9 dager) gjort mye og kommet langt. Hun tar ting fort, og i går gikk hun sitt første blodspor også. Er bare å glede seg til fortsettelsen ❤️

Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️

Litt førjulsblogging ❤️

Det er så veldig fort gjort å slenge ut et bilde eller to på facebook eller instagram med en kort tekst. Egentlig syns jeg det er mye koseligere med blogg og hjemmeside. Gang på gang tenker jeg at jeg skal spare noen bilder kun til blogging, men før jeg vet ordet av det har jeg lagt de ut på facebook eller instagram. Disse bildene er nesten eksklusiv for bloggen... hehehe :-)

Her er verdens fineste lille rød ❤️ Gonzo ❤️ med på åpen dag på Klemetsrud Dyreklinikk i Oslo. Det er en liten lokal klinikk som åpnet februar i år. Her er Gonzo med veterinærene Reidun Gut-à Porta og Renate Nydal. Vi hadde også med oss chowchowen Boris som vi hadde hatt noen uker i fosterhjem fra FOD-gården. Denne dagen skulle vi kjøre han videre ut i nytt adopsjonshjem, men Boris måtte ha en siste sjekk hos veterinæren før han dro videre på nye eventyr.

Godgutten Boris ❤️ Han har måtte barbere av seg all pelsen da den var så flokete. Tannbehandling over to omganger har også vært nødvendig, men denne dagen var gutten "good to go" ❤️

Gonzo har pyntet seg til jul med juleskjerf ❤️ Han er innehund, så da kan han pynte seg litt.

Kua er en raring, og sær er hun også. Hun er ikke leken eller særlig sosial av seg med de andre hundene heller, og liker best omgås tobente hun kjenner. Har vi løsslipp på tomta vil hun som oftest ikke gå ut av hundegården sin. Ofte ligger hun bare i hundehuset og titter. Men det bor mye i Kua ❤️ Hun er et råskinn i spann, og inne er hun superkosete og sosial.

Gullegode Tur er den eneste som har flyttet til oss i år ❤️ Bror til Tolga, og onkel til Kua, Valemon, Ella og Ulsom. Han har tatt våre hjerter med storm, og er eksepsjonelt god på å trene og oppdra Caroline og meg...! Moro er det også at han hos oss fungerer som lederhund ❤️

Godjenta Lilly har et hjerte av gull ❤️ Her sitter hun og nyter varmen fra peisovnen.

Kari er søsteren til Lilly, men like er de ikke! Kari er en diva som ikke vil ut annet enn i finvær. Selv om vi bor landlig til må Kari nesten alltid gå i bånd på begynnelsen av tur, ellers løper hun hjem og setter seg på trappa. Hun er smart og gjør det kun hvis en av oss er hjemme, for da vet hun at hun blir sluppet inn. Hun er sær og til tider sur. Tillater ikke lek og bråk. Bruker huskyene som hodepute gjør hun også, og knurrer hvis de rører seg. Stakkars Mikke turde ikke annet enn å bli liggende på bildet... 

Spennende med veterinærprogrammer på tv syns Beauty ❤️ Vi ser lite tv, men kommer det dyrelyder på skjermen er Beauty rask til å sette seg foran. 

Det blir mest kveldskjøring, og dertil dårlige bilder når man kun bruker mobilkamera. Dette bildet tok vi for en stund siden, mens det ennå var litt snø. Nå er det litt holke visse steder, ellers helt bart. Får ikke mye julestemning av det akkurat, men hundene er happy ❤️

Elendig bilde, men Octavia blir bedre og bedre i front. Det hadde jeg faktisk ikke trodd for hun var livredd å passere biler tidligere, men trening og tålmodighet lønner seg ❤️

Roadtrip i våre øyne har alltid noe med hund å gjøre ❤️ Her har vi vært med Herman hos Ellen på Bjørkelangen Dyreklinikk. Han trengte en tannrens med tanntrekk, og er ennå litt groggy på bildet. Stakkaren fikk fungere som bord når vi begge skulle ha i oss litt middag underveis. Med på turen var også to FOD-hunder som skulle kjøres ut i nye potensielle 4 ever hjem i nærheten ❤️

En ganske så vanlig avsluttning på en ganske så vanlig dag hos oss ❤️

3 år uten min beste venn ❤️

21. november for tre år siden var jeg ute og foret hunder på morgenen. De fikk suppe og elgbein. Noen timer senere begynte Gonzo å bjeffe så voldsomt, og han ville ikke gi seg. Han tittet også intens på hundegården ved siden av seg. Det regnet den dagen, og de fleste hundene lå inne i hundehusene sine den dagen. Jeg gikk ut for jeg lurte på hvorfor Gonzo sto ute å bjeffet så mye. Det viste seg at han ville varsle om at ikke alt sto bra til ved siden av han,

I hundegården ved siden av Gonzo sin finner jeg Argus liggende ute i regnet, tydelig utilpass. Jeg tar han med inn, han er kald, så han får en varm dusj. Ringer veterinær, og vi skal se an litt på formen hans. Han ligger, men jeg ser han ikke slapper av. Ligger på gulvet i stua med hodet vent inn i et hjørne. Da Caroline ikke lenge etter kommer hjem, og Argus ikke går å hilser på henne skjønner vi at nå blir det veterinær.

De finner fort ut at han ikke bare er veldig utilpass, men veldig, veldig syk. Jeg husker ikke hvordan det var med blodprøvene, men hjertelyd og puls var ikke bra. Røntgen viste full blokkering i overgang magesekk/tarm. Han kastet opp koagulert blod som luktet avføring. Jeg bebreidet meg selv for å ha gitt hundene bein tidligere på dagen, men som de sa i og med at Argus ikke slukte bein, men spiste pent, så var ikke selve beinet årsaken. De gjettet på svulster eller lignende. De ringte flere veterinærer, jeg ringte flere veterinærer. En mulighet var å kjøre til et av de store dyresykehusene, hvis jeg rakk fram i tide, for deretter ta en stor bukhuleoperasjon med dertil lang rekonvalesenstid.

Ingen av veterinærene jeg snakket med ville anbefale en slik operasjon, og ville heller ikke utsatt egen hund for det. Hadde jeg utsatt han for det hadde jeg vært egoistisk. Argus var 10 år og drøye 5 mndr. Han flyttet til meg 21. februar 2010, så vi fikk fantastiske 6 år og 9 mndr sammen

(Har ikke orket å skrive om denne dagen tidligere. Og ennå vil jeg ikke tro at vi ikke skal møtes her på jorden igjen. Du er den beste vennen jeg noensinne har hatt. Du er en once in a lifetime hund. Du er min livbøye, og jeg gir aldri noensinne slipp på deg. Husky Trails Argus, ❤️08.06.2006 - 21.11.2016❤️)

Kubbelys av stearinrester ❤️

Det er tidkrevende å lage slike kubbelys, men artig når man er ferdig. Hadde mye stearinrester, og fikk prøvd ut en ny type lys også med 3 veker i. Ennå ikke tatt noen i bruke av disse ennå.

Har tatt helt av med Villmarksluene ❤️

Det har tatt helt av med strikking av Villmarksluer. Jeg har nå strikket 21 stykker, og er i gang med den 22. I forrige uke var Caroline syk, såpass at det ble legevakt fredag, lørdag og søndag + sykehus søndag, og hun kom hjem mandag. Det er MYE ventetid på slike steder, noe som igjen betyr mye strikking ❤️ Under har jeg samlet alle 21 Villmarksluene jeg har strikket hittil! Det er bilde av bare 20 luer, for den av hundeull har jeg strikket to like av.

Villmarksluer ❤️

Det går unna med strikking av Villmarksluene ❤️ Jeg er nå i gang med den 14. lua!
De fem første luene kan du se HER i forrige innlegg.

Jeg har strikket to like luer av 70% hundeull fra egne hunder og 30% saueull. Den ene beholder jeg selv, og en har jeg gitt bort i gave. De er supervarme og altfor varme til å brukes ennå, men til vinteren blir de gode å ha ❤️

Her er resten av Villmarksluene jeg har strikket, og jeg er i gang med potemønsteret på den 14. lua. Har ingen planer om flere Villmarksluer nå med det første. Er nemlig også i gang med Tusseladdgenser. Oppskrift til den tynne versjonen https://www.ravelry.com/patterns/library/tusseladdgenser Jeg strikker polarutgaven som finnes i boka https://valleyknits.blog/bestill-boken-min/

Det går unna med strikkinga ❤️

Denne genseren skulle være påskestrikken min 2019. Kom godt i gang og strikket mesteparten av bolen og en arm, så sa det stopp! Det var tre tråder supertynt garn som skulle strikkes på tykke pinner, men det var så kjedelig, og garnet var ikke noe godt å strikke med. Derfor ble det lagt bort... Da jeg begynte på Villmarksgenseren til Caroline, tenkte jeg at jeg måtte jo også få ferdig genne genseren her. Etter bare noen masker gadd jeg ikke! Tok en tur innom en lokal garnbutikk i Spydeberg, og spurte om hun visste om noen som tok på seg strikkeoppdrag. Fikk heldigvis napp, så nå er genseren ferdig ❤️

Min første Villmarkslue endte i søpla! Jeg har endel garn igjen etter Villmarksgenserne. Dette er tykkere garn enn i lueoppskriften, så jeg måtte prøve meg fram til, Den første lua ble fin den, men altfor stor. Skulle bare tove den litt i maskinen, men satte på feil program, så den lua endte i søpla.

Etter å ha justert pinnetykkelsen fikk jeg det til, og har nå strikket disse ❤️ Har en til ferdig, men den er ennå til tørk. Også er enda en påbegynt! Dette er supermorsom strikking altså ❤️

Pelle (07.12.10 - 26.09.2019) ❤️

Som mange vet sovnet Pelle inn liggende i sofaen med hodet i fanget til Caroline på Mosengs Dyreklinikk torsdag 26. september. Caroline og jeg er fullstendig klar over at vi begynner å få mange godt voksne hunder. Det gjør at vi innimellom har ubehagelige samtaler, de man helst egentlig vil unngå å snakke om. Vi har under disse samtalene begge vært enige om at vi trodde Pelle ville være den neste til å forlate oss. Vi hadde bare ikke trodd det skulle bli riktig ennå. Han skulle blitt 9 år gammel 7. desember ❤️ Det er jo bare et drøyt halvår siden vi mistet Emil. Uansett hvor mange år man får med en hund, så er det aldri lenge nok ❤️

Dette bildet er Caroline og Pelle sitt aller første møte ❤️ Vi kjøpte han fra Finnmark, og siden oppdretter skulle til Østfold fikk vi han "levert på døra". Hjemme hadde vi Emil, Argus, Mikke og Othello (far til Argus som vi hadde på lån). Av disse er det bare Mikke som lever nå ❤️

Dette var siste kveld hjemme med Pelle ❤️ Vi hadde dratt ut sovesofaen i stua, og han hadde godt selskap oppi der. Tror hundene inne skjønte noe var galt. Det var en lang natt, og jeg ville ikke legge meg - for jeg visste hva som ville skje da vi morgenen kom. Det gikk fredfylt for seg ❤️ Han har levd et godt og innholdsrikt liv, og vært en fantastisk hund - og et familiemedlem. Takk ❤️❤️❤️

Strikkedilla fra Valley Knits / Villmarksgensere ❤️

Boka Villmarksgensere av Linka Neuman, Valley Knits har virkelig åpnet en ny strikkeverden for meg. Jeg har alltid vært utålmodig når det gjelder strikking, selv om jeg har strikket siden jeg var ei lita jente. Jeg har heller aldri likt å strikke mønster! Det mest kompliserte mønsterstrikk jeg har laget er en baggy Marius-lue. Jeg elsker strikkagensere ❤️ Jeg har fulgt Valley Knits på Instagram lenge, og sett alle de vakre genserne. Da jeg så hun skulle gi ut bok, visste jeg at den SKULLE jeg ha!
"Alle" strikker Villmarksgenseren, og jeg tenkte at jeg måtte prøve. Jeg tenkte jeg skulle prøve å strikke en genser til Caroline, og jeg var så heldig at en skulle strikke til meg ❤️ Vi valgte Viking Hobbygarn til genserne.

Hipp hurra! Jeg klarte fullføre denne på 10 dager ❤️ Om jeg kan si det selv ble jeg litt stolt av denne, og Caroline ble veldig fornøyd ❤️ Hun har liksom ikke vært noe særlig til å bruke ull, og vi har hatt mange diskusjoner om ull vs. fleece opp gjennom årene.

Som sagt var jeg så heldig at en strikket Villmarksgenser til meg også ❤️ Jeg ble strålende fornøyd med fargene og genseren. Tusen millioner takk, du vet hvem du er ❤️❤️❤️

Jeg fikk litt dilla etter å ha klart fullføre min første mønstergenser, så mandag for en uke siden kjøpte jeg garn til Pilegrimsgenseren, også den fra boka Villmarksgensere. Nå valgte jeg garnet Àlafoss Lopi. Startet på denne mandag kveld, og ble ferdig søndag kveld. Hadde aldri trodd jeg skulle klare det på bare seks dager, men jaggu det klarte jeg! Veldig fornøyd med denne genseren, så den beholder jeg selv.

Caroline har utenom Villmarksgenseren, satt flere av genserne fra boka Villmarksgensere på ønskelista. Hun har bladd ivrig i boka hun også. Men her om dagen trodde jeg hun hadde ramlet i dusjen og slått seg i hodet. Da hun kom ut fra badet her om dagen hadde hun bestemt seg for å strikke Villmarkspannebånd. Før jeg visste ordet av det hadde hun laget seg bruker på Ravelry og kjøpt oppskrift. Àlafoss Lett Lopi ble kjøpt inn, og med litt starthjelp og veiledning satte hun i gang. Dette går jo over all forventning ❤️

Når halvparten er seniorer ❤️

Det sies at en hund kan betraktes som senior fra den er blitt 7 år gammel. Fra dette tidspunkt sies det at aldringsprosessen normalt settes i gang. Av våre 24 hunder er 12 av hundene seniorer (9 huskyer og 3 griffoner). På de fleste merker vi ikke noe til alderen i det hele tatt ❤️

Vår eldste husky er Gonzo på drøye 10,5 år ❤️

Noen har hatt behov for tannbehandling, selv om vi prøver forebygge med godt av tyggeting. Griffonene får fortere tannstein enn huskyene, så de får tilsatt et kosttilskudd i maten sin som skal motvirke tannstein osv.

Huskyene Gonzo og Tolga, samt griffonen Lilly blir fort overvektige. De får kjøtt som resten av gjengen, men tørrforet er byttet ut med et spesialtørrfor som forebygger overvekt og slitasjegikt. Noen av huskyene får også tilsatt kosttilskuddet glukosamin. Overvekt forverrer tilstanden til en hund som kan ha forkalkninger, og gjør at skjelettet overbelastes. Overbelastningen igjen fører til betennelser i leddene og smerter. Det gjelder å gjøre sitt beste, så de får beholde matchvekta.

Overvekt forkorter mange hunders liv!
En veterinær sa til meg engang at det ofte er hovedårsak til at mange gamle hunder må avlives.

Noe hundene og vi setter stor pris på er massasje ❤️ Vi får ikke massasje altså, men får gleden av å gi hundene det. Dette er virkelig en kosestund for både to - og firebente!

• Stresshormoner reduseres, som igjen kan senke blodtrykket og utvide blodkarene. Dette kan motvirke stress.
• Økt blodsirkulasjon gjør så oksygen og næring transporteres mer effektivt til kroppsvevet i området.
• Endorfiner, kroppens egen naturlige smertelindring frigjøres. 
• Muskulaturen blir myk og avslappet, og muskler og sener mer elastiske. Kombinert med stretching kan også leddenes bevegelse vedlikeholdes eller forbedres.
• De kan få finere pels ved økt metabolisme i hud og talgkjertler, og massasje øker lymfedrenasjen.

Det er også en gyllen mulighet å kjenne etter unormaliteter. TA PÅ HUNDEN, IKKE BARE KLAPP DEN! Finner vi muskelsmerter eller spenninger, leddsmerter eller nedsatt bevegelighet kan vi fort ta tak i det og de kan få behandling hos profesjonelle, og vi kan få veiledning til tilrettelagt trening hjemme.

10 år gamle Mikke trener kjernemuskulaturen ❤️

Alle seniorene våre er friske og raske om dagen, og ingen trenger tilrettelagt trening ❤️ Treningsturene er ikke av de lengste ennå, men etterhvert vil de eldste få litt roligere turer hvis vi ser det er behov. Old is gold ❤️