Etter en god stund ringte hun igjen, og sa bare "Mamma, du må komme opp til gården. Jeg har tippa." Hørte på stemmen hennes at noe virkelig var ille. Gården ligger i underkant av en km hjemmefra. Jeg fikk de løse hundene inn i gårdene sine og løp avgårde. Raskere i løpe gjennom skauen enn kjøre rundt.
Oppe ved gården fant jeg Caroline liggende på bakken ved siden av lederne Tolga og Saxo. Trollvogna sto på hodet. Hun var ved bevissthet, men hadde veldig vondt i hodet, brystet og det ene benet. Å gå hjem gjennom skauen var hun ikke i stand til, og bikkjene begynte bli utålmodige. Kanskje ikke det lureste, men den beste løsningen der og da var å snu vogna, hjelpe Caroline på å be henne kjøre hjem. Utrolig nok virker vogna like hel. Jeg fikk rasket med meg utstyr som lå spredt etter veltet og fortet meg hjem.
Fikk pratet litt med Caroline mens jeg selet av og satte inn bikkjene og fant det lurest å ringe etter ambulanse. Hun hadde store smerter, uklart syn og var veldig fjern. Blant annet trodde hun at Argus gikk som lederhund. Han døde tross alt for over et år siden. Og i følge henne var pensjonisten Emil og griffonen Lilly med i spannet også. Det var de selvfølgelig ikke.
Ambulansen kom ikke opp bakken her hjemme. De kunne sikkert ikke ta i så mye fart opp bakken pga alt utstyr. Men to ambulansearbeidere kom gående opp. Han ene gikk på trynet i bakken. Skjønner ikke helt hvordan for Caroline hadde selv kjørt opp noen timer tidligere, men det hadde begynt å snø i mellomtiden.
Så skjedde alt så fort da de begynte å undersøke Caroline. De ville legge henne inn på Oslo Universitetssykehus, men før det måtte ambulansen opp bakken. Så da kom jaggu brannvesenet også for å bidra med å blant annet legge på kjetting. Vet ikke helt hva som foregikk ute nederst i bakken. Siden dette tok noe tid kom ennå en ambulanse som skulle kjøre henne til Oslo. På det meste var det fire ambulansearbeidere og tre brannmenn her, så det var noe voldsomme greier. Så ambulanse1 fikk på kjetting og kom opp og fikk fraktet henne ned bakken. Deretter kjørte ambulanse 2 henne til Oslo. Og de måtte bytte sjåfør for å komme opp den lille bakken etter broa...
Jeg hadde så vondt i mammahjertet over at jeg ikke ble med, men hundene måtte fores og stelles ferdig. Tenkte kjøre innover senere, men Caroline ville jeg skulle være hjemme hos hundene. En kompis tilbød seg og se til gjengen, men som de sa på sykehuset så hadde jeg uansett blitt satt på gangen da de skulle gjøre masse undersøkelser.
Roet meg litt da jeg etterhvert fikk vite at røntgen av hodet, nakke og rygg var bra. Dessuten tikket det inn noen meldinger og snapper av Caroline.
De har gjort alle mulige undersøkelser i dag og i kveld fikk hun komme hjem. Caroline har hjernerystelse og er kraftig mørbanket. Hun har allerede vært og hilst på alle hundene.
Hva som skjedde oppe ved gården er litt ymse. Caroline skled på holka, kjørte på en småfonn og der gikk vogna rundt. Der slo hun seg og besvimte. Da hun kommer til seg selv ser hun spannet ca 100 m unna. Vogna sto fremdeles på hodet. Fra der vogna gikk rundt til der spannet stoppet var det ren holke. Om hundene stoppet pga at de skjønte det hadde skjedd noe eller det ble for tungt å trekke vogna opp ned der det var snø og ikke holke vet vi ikke. Caroline husker ikke hvordan hun kom seg bort til spannet. Hun husker hun tenkte at hun måtte koble av bakliner, noe hun gjorde. Så ringte hun meg. Hun husker jeg kom og bruddstykker at hun kjørte de hjem.
