Griffene har i det siste før mildværet kom hatt en liten utfordring med all snøen, for hjemme er det ikke noen måkte gangveier å gå tur på. Det har vi løst med å kjøre avgårde for å gå på tur. På bildet er vi på tur i Trøgstad sentrum ♥ Ellers har det jo funka å gå tur i sledesporene vi har kjørt opp også. Og på tomta hjemme har jo huskyene løpt løse og pakket snøen, så det har ikke vært noe problem for de små. Dessuten er det bra trening for de å bykse seg framover i løssnøen. Har hatt med en av huskyene som har gått foran og brøytet opp litt da. De er noen hardinger disse små ♥
Som oftest kjører vi opp sledesporene selv, men akkurat her har grunneieren vært å kjørt opp. Så lenge det ikke blir kjørt opp skispor er det fritt fram for oss. Det kom dessverre skispor her etter hvert, men vi har flere muligheter da. Dessuten kom det en del snø her for noen dager siden og da kunne vi kjøre der igjen. Det er ikke milevis med sledemuligheter hjemmefra. Det er jorder vi har til rådighet for det meste. Om vi ikke får "banka mil på mil" så får vi hvertfall jobbet med å lage egne spor, og hundene har gått i snø til langt over magen. Da telles ikke mil, men antall timer ute! God lederhundtrening er det også. Spesielt syns jeg gleden er stor å kunne kjøre Mikke i led. Han er en knallgod leder og går suverent uspora. Dessverre trekker han til venstre en del på vei, så han brukes ikke noe særlig foran vogn.
Det er mest slike spor vi kjører på med slede. Her har vi allerede kjørt en runde eller to, men på tirsdag snødde og blåste det så sporet forsvant nesten fortere enn vi fikk kjørt opp.
HAPPY hunder etter sledetur ♥ Her er Mikke, Olaf, Moby og Kraft.
Octavia fikk komme inn å slappe av etter å ha vært ute på brøytetur ♥ Ikke ofte denne frøkna slapper av, så det var nok en kjapp hurtiglading.
Vakre Moby ♥ Han skremte forresten vettet av meg her om dagen. Tolga hadde vært inne om natta og da jeg skulle sette henne inn i hundegården om morgenen var det bare Kua som møtte oss. Moby var ikke å se i hundehuset sitt, så jeg ropte til Caroline at jeg ikke fant han. Skjønte ingenting for den hundegården skal være veldig rømningssikker. Han var heller ikke i Kua sitt hus, men da jeg kom til Tolga sitt hus fant jeg han i motsatt ende av åpning, dypt nede i halmen. Han sov sin skjønneste søvn og våknet ikke av at jeg dunket i huset. Først når jeg fysisk dyttet til han våknet han. Siden han fungerer så godt i hverdagen og i flokken er det lett å glemme at han er døv. Vi har innimellom slike episoder hvor han er "borte" siden han ikke hører vi roper, men så er han bare opptatt med noe annet.