3 år uten min beste venn ❤️

21. november for tre år siden var jeg ute og foret hunder på morgenen. De fikk suppe og elgbein. Noen timer senere begynte Gonzo å bjeffe så voldsomt, og han ville ikke gi seg. Han tittet også intens på hundegården ved siden av seg. Det regnet den dagen, og de fleste hundene lå inne i hundehusene sine den dagen. Jeg gikk ut for jeg lurte på hvorfor Gonzo sto ute å bjeffet så mye. Det viste seg at han ville varsle om at ikke alt sto bra til ved siden av han,

I hundegården ved siden av Gonzo sin finner jeg Argus liggende ute i regnet, tydelig utilpass. Jeg tar han med inn, han er kald, så han får en varm dusj. Ringer veterinær, og vi skal se an litt på formen hans. Han ligger, men jeg ser han ikke slapper av. Ligger på gulvet i stua med hodet vent inn i et hjørne. Da Caroline ikke lenge etter kommer hjem, og Argus ikke går å hilser på henne skjønner vi at nå blir det veterinær.

De finner fort ut at han ikke bare er veldig utilpass, men veldig, veldig syk. Jeg husker ikke hvordan det var med blodprøvene, men hjertelyd og puls var ikke bra. Røntgen viste full blokkering i overgang magesekk/tarm. Han kastet opp koagulert blod som luktet avføring. Jeg bebreidet meg selv for å ha gitt hundene bein tidligere på dagen, men som de sa i og med at Argus ikke slukte bein, men spiste pent, så var ikke selve beinet årsaken. De gjettet på svulster eller lignende. De ringte flere veterinærer, jeg ringte flere veterinærer. En mulighet var å kjøre til et av de store dyresykehusene, hvis jeg rakk fram i tide, for deretter ta en stor bukhuleoperasjon med dertil lang rekonvalesenstid.

Ingen av veterinærene jeg snakket med ville anbefale en slik operasjon, og ville heller ikke utsatt egen hund for det. Hadde jeg utsatt han for det hadde jeg vært egoistisk. Argus var 10 år og drøye 5 mndr. Han flyttet til meg 21. februar 2010, så vi fikk fantastiske 6 år og 9 mndr sammen

(Har ikke orket å skrive om denne dagen tidligere. Og ennå vil jeg ikke tro at vi ikke skal møtes her på jorden igjen. Du er den beste vennen jeg noensinne har hatt. Du er en once in a lifetime hund. Du er min livbøye, og jeg gir aldri noensinne slipp på deg. Husky Trails Argus, ❤️08.06.2006 - 21.11.2016❤️)

Kubbelys av stearinrester ❤️

Det er tidkrevende å lage slike kubbelys, men artig når man er ferdig. Hadde mye stearinrester, og fikk prøvd ut en ny type lys også med 3 veker i. Ennå ikke tatt noen i bruke av disse ennå.

Har tatt helt av med Villmarksluene ❤️

Det har tatt helt av med strikking av Villmarksluer. Jeg har nå strikket 21 stykker, og er i gang med den 22. I forrige uke var Caroline syk, såpass at det ble legevakt fredag, lørdag og søndag + sykehus søndag, og hun kom hjem mandag. Det er MYE ventetid på slike steder, noe som igjen betyr mye strikking ❤️ Under har jeg samlet alle 21 Villmarksluene jeg har strikket hittil! Det er bilde av bare 20 luer, for den av hundeull har jeg strikket to like av.

Villmarksluer ❤️

Det går unna med strikking av Villmarksluene ❤️ Jeg er nå i gang med den 14. lua!
De fem første luene kan du se HER i forrige innlegg.

Jeg har strikket to like luer av 70% hundeull fra egne hunder og 30% saueull. Den ene beholder jeg selv, og en har jeg gitt bort i gave. De er supervarme og altfor varme til å brukes ennå, men til vinteren blir de gode å ha ❤️

Her er resten av Villmarksluene jeg har strikket, og jeg er i gang med potemønsteret på den 14. lua. Har ingen planer om flere Villmarksluer nå med det første. Er nemlig også i gang med Tusseladdgenser. Oppskrift til den tynne versjonen https://www.ravelry.com/patterns/library/tusseladdgenser Jeg strikker polarutgaven som finnes i boka https://valleyknits.blog/bestill-boken-min/

Det går unna med strikkinga ❤️

Denne genseren skulle være påskestrikken min 2019. Kom godt i gang og strikket mesteparten av bolen og en arm, så sa det stopp! Det var tre tråder supertynt garn som skulle strikkes på tykke pinner, men det var så kjedelig, og garnet var ikke noe godt å strikke med. Derfor ble det lagt bort... Da jeg begynte på Villmarksgenseren til Caroline, tenkte jeg at jeg måtte jo også få ferdig genne genseren her. Etter bare noen masker gadd jeg ikke! Tok en tur innom en lokal garnbutikk i Spydeberg, og spurte om hun visste om noen som tok på seg strikkeoppdrag. Fikk heldigvis napp, så nå er genseren ferdig ❤️

Min første Villmarkslue endte i søpla! Jeg har endel garn igjen etter Villmarksgenserne. Dette er tykkere garn enn i lueoppskriften, så jeg måtte prøve meg fram til, Den første lua ble fin den, men altfor stor. Skulle bare tove den litt i maskinen, men satte på feil program, så den lua endte i søpla.

Etter å ha justert pinnetykkelsen fikk jeg det til, og har nå strikket disse ❤️ Har en til ferdig, men den er ennå til tørk. Også er enda en påbegynt! Dette er supermorsom strikking altså ❤️

Pelle (07.12.10 - 26.09.2019) ❤️

Som mange vet sovnet Pelle inn liggende i sofaen med hodet i fanget til Caroline på Mosengs Dyreklinikk torsdag 26. september. Caroline og jeg er fullstendig klar over at vi begynner å få mange godt voksne hunder. Det gjør at vi innimellom har ubehagelige samtaler, de man helst egentlig vil unngå å snakke om. Vi har under disse samtalene begge vært enige om at vi trodde Pelle ville være den neste til å forlate oss. Vi hadde bare ikke trodd det skulle bli riktig ennå. Han skulle blitt 9 år gammel 7. desember ❤️ Det er jo bare et drøyt halvår siden vi mistet Emil. Uansett hvor mange år man får med en hund, så er det aldri lenge nok ❤️

Dette bildet er Caroline og Pelle sitt aller første møte ❤️ Vi kjøpte han fra Finnmark, og siden oppdretter skulle til Østfold fikk vi han "levert på døra". Hjemme hadde vi Emil, Argus, Mikke og Othello (far til Argus som vi hadde på lån). Av disse er det bare Mikke som lever nå ❤️

Dette var siste kveld hjemme med Pelle ❤️ Vi hadde dratt ut sovesofaen i stua, og han hadde godt selskap oppi der. Tror hundene inne skjønte noe var galt. Det var en lang natt, og jeg ville ikke legge meg - for jeg visste hva som ville skje da vi morgenen kom. Det gikk fredfylt for seg ❤️ Han har levd et godt og innholdsrikt liv, og vært en fantastisk hund - og et familiemedlem. Takk ❤️❤️❤️

Strikkedilla fra Valley Knits / Villmarksgensere ❤️

Boka Villmarksgensere av Linka Neuman, Valley Knits har virkelig åpnet en ny strikkeverden for meg. Jeg har alltid vært utålmodig når det gjelder strikking, selv om jeg har strikket siden jeg var ei lita jente. Jeg har heller aldri likt å strikke mønster! Det mest kompliserte mønsterstrikk jeg har laget er en baggy Marius-lue. Jeg elsker strikkagensere ❤️ Jeg har fulgt Valley Knits på Instagram lenge, og sett alle de vakre genserne. Da jeg så hun skulle gi ut bok, visste jeg at den SKULLE jeg ha!
"Alle" strikker Villmarksgenseren, og jeg tenkte at jeg måtte prøve. Jeg tenkte jeg skulle prøve å strikke en genser til Caroline, og jeg var så heldig at en skulle strikke til meg ❤️ Vi valgte Viking Hobbygarn til genserne.

Hipp hurra! Jeg klarte fullføre denne på 10 dager ❤️ Om jeg kan si det selv ble jeg litt stolt av denne, og Caroline ble veldig fornøyd ❤️ Hun har liksom ikke vært noe særlig til å bruke ull, og vi har hatt mange diskusjoner om ull vs. fleece opp gjennom årene.

Som sagt var jeg så heldig at en strikket Villmarksgenser til meg også ❤️ Jeg ble strålende fornøyd med fargene og genseren. Tusen millioner takk, du vet hvem du er ❤️❤️❤️

Jeg fikk litt dilla etter å ha klart fullføre min første mønstergenser, så mandag for en uke siden kjøpte jeg garn til Pilegrimsgenseren, også den fra boka Villmarksgensere. Nå valgte jeg garnet Àlafoss Lopi. Startet på denne mandag kveld, og ble ferdig søndag kveld. Hadde aldri trodd jeg skulle klare det på bare seks dager, men jaggu det klarte jeg! Veldig fornøyd med denne genseren, så den beholder jeg selv.

Caroline har utenom Villmarksgenseren, satt flere av genserne fra boka Villmarksgensere på ønskelista. Hun har bladd ivrig i boka hun også. Men her om dagen trodde jeg hun hadde ramlet i dusjen og slått seg i hodet. Da hun kom ut fra badet her om dagen hadde hun bestemt seg for å strikke Villmarkspannebånd. Før jeg visste ordet av det hadde hun laget seg bruker på Ravelry og kjøpt oppskrift. Àlafoss Lett Lopi ble kjøpt inn, og med litt starthjelp og veiledning satte hun i gang. Dette går jo over all forventning ❤️

Når halvparten er seniorer ❤️

Det sies at en hund kan betraktes som senior fra den er blitt 7 år gammel. Fra dette tidspunkt sies det at aldringsprosessen normalt settes i gang. Av våre 24 hunder er 12 av hundene seniorer (9 huskyer og 3 griffoner). På de fleste merker vi ikke noe til alderen i det hele tatt ❤️

Vår eldste husky er Gonzo på drøye 10,5 år ❤️

Noen har hatt behov for tannbehandling, selv om vi prøver forebygge med godt av tyggeting. Griffonene får fortere tannstein enn huskyene, så de får tilsatt et kosttilskudd i maten sin som skal motvirke tannstein osv.

Huskyene Gonzo og Tolga, samt griffonen Lilly blir fort overvektige. De får kjøtt som resten av gjengen, men tørrforet er byttet ut med et spesialtørrfor som forebygger overvekt og slitasjegikt. Noen av huskyene får også tilsatt kosttilskuddet glukosamin. Overvekt forverrer tilstanden til en hund som kan ha forkalkninger, og gjør at skjelettet overbelastes. Overbelastningen igjen fører til betennelser i leddene og smerter. Det gjelder å gjøre sitt beste, så de får beholde matchvekta.

Overvekt forkorter mange hunders liv!
En veterinær sa til meg engang at det ofte er hovedårsak til at mange gamle hunder må avlives.

Noe hundene og vi setter stor pris på er massasje ❤️ Vi får ikke massasje altså, men får gleden av å gi hundene det. Dette er virkelig en kosestund for både to - og firebente!

• Stresshormoner reduseres, som igjen kan senke blodtrykket og utvide blodkarene. Dette kan motvirke stress.
• Økt blodsirkulasjon gjør så oksygen og næring transporteres mer effektivt til kroppsvevet i området.
• Endorfiner, kroppens egen naturlige smertelindring frigjøres. 
• Muskulaturen blir myk og avslappet, og muskler og sener mer elastiske. Kombinert med stretching kan også leddenes bevegelse vedlikeholdes eller forbedres.
• De kan få finere pels ved økt metabolisme i hud og talgkjertler, og massasje øker lymfedrenasjen.

Det er også en gyllen mulighet å kjenne etter unormaliteter. TA PÅ HUNDEN, IKKE BARE KLAPP DEN! Finner vi muskelsmerter eller spenninger, leddsmerter eller nedsatt bevegelighet kan vi fort ta tak i det og de kan få behandling hos profesjonelle, og vi kan få veiledning til tilrettelagt trening hjemme.

10 år gamle Mikke trener kjernemuskulaturen ❤️

Alle seniorene våre er friske og raske om dagen, og ingen trenger tilrettelagt trening ❤️ Treningsturene er ikke av de lengste ennå, men etterhvert vil de eldste få litt roligere turer hvis vi ser det er behov. Old is gold ❤️

Vi er i gang med sesongen 2019/2020 ❤️

Mye nyttig å finne på Nordisk Heste- og hundeterapiskole ❤️

Høstens fineste utsikt dette ❤️ Det er alltid like stas å sette i gang med trening igjen. Tar litt tid for to- og firebente å finne rytmen. Alltid litt kaotisk i starten, men det går seg til i løpet av noen turer. Det gjelder å komme seg ut tidlig på morgenen eller utpå kvelden. Bikkjene mine er ikke de som bråker værst (bortsett fra Moby), men helt stille er de ikke. Ennå er det derfor dager vi ikke kommer oss ut, av hensyn til naboer. Da finner vi på andre ting ❤️ Både Caroline og jeg fikk etter kursing i våres, samt innkjøp av utstyr til hundene virkelig sansen for trening av styrke, balanse og kroppskontroll ved bruk av balanseballer, disker osv. Hundene syns også det er stas, og flere har blitt veldig flinke ❤️ Godt for kroppen er det også! Hatt endel fokus på kommandotrening spesielt med ungjentene Ella og Ulsom på tur langs vei, så håper vi ser resultater der. Kanskje bor det noen nye ledere der? Begge foreldrene er gode ledere, så hvorfor ikke disse også ❤️ Fra Tolga sitt første kull (med Argus) har vi Kua og Valemon, og begge går som ledere. 

Jeg pleier å si at jeg klapper hundene mine lite, men tar derimot mer på de! Jeg masserer, kjenner etter om det er noe uregelmessigheter osv. For å ikke snakke om MYE kløing og kosing, og der er det store individuelle forskjeller. Noe vil ikke ha så mye kos, mens andre kunne koset 24/7 ❤️ Noen eksempler som at Gonzo sin favoritt er å bli klødd på halerota, Tur liker gjerne gnikke ansikt mot ansikt og bli klødd bak øret, Octavia vil sitte fanget og bli holdt rundt, Melissa står på to og slenger forlabbene rundt deg.

Mange hundebitt kunne vært unngått, hvis man lærte seg å lese hundens språk ❤️

(Bilde funnet på nettet)

Tenk så mange hundebitt som kunne vært unngått hvis man bare lærte seg å lese hundens språk! 

Litt hundeanatomi ❤️

Bilder funnet på nettet. De kan forstørres ved å klikke på de.

Restegarnteppe ❤️

Endelig ble jeg helt ferdig med restegarnteppe jeg har strikket på lenge. Teppe var egentlig ferdig for en stund siden, men det er så kjedelig med trådfesting, så det tok litt tid. I går fikk jeg festet de siste trådene. Det passet perfekt for jeg skulle på besøk til en jeg ikke har sett på altfor lenge, så dette fikk han i gave. Håper det bidrar til å holde varmen utover høsten og vinteren. Det er hvertfall omtanke i hver maske ❤️

I dag er det 1. august ❤️

I dag er det 1. august = høsttreninga starter, selvfølgelig avhengig av kjølig nok temperatur. Vi gleder oss hvertfall til å sette i gang ❤️

En god del, nærmere halve flokken er å regnes som seniorhunder nå: Gonzo er snart 10,5 år. Mikke og Saxo er 10 år. Pelle, Tolga og Tur er 8,5 år. Lexi, Moby og Pernst er snart 7 år. Men det er en sprek gjeng seniorer vi har ❤️

Ellers er det den yngre garde: Faina på 5 år. Kua og Valemon på snart 4,5 år. Elmer og Olaf på 3 år, samt Jansson som blir 3 år. Octavia og Melissa på 2 år. Ella og Ulsom på 1 år. Nå skal Ella og Ulsom gå i full trening, så det blir spennende og det gleder vi oss til.