mandag 8. februar 2021

"Sjefstispa" tenker, funderer og filosoferer ❤️

Hm... Den nye korona - hverdagen med munnbind på. Jeg må reise inn på kontoret et par ganger i uken, og har gjort det nesten hele tiden. Det er ikke alle som kan eller får ha hjemmekontor. Begynner å bli en vane med munnbind, lite kollegaer på jobb, stille ganger, låste kontorer, avstand til andre og stengte butikker ute. For å ikke snakke om all den antibac'n kombinert med kulde utendørs. Har seriøst aldri brukt så mye håndkrem før!

Jeg hadde vært takknemlig for litt mer snø, men ellers for en herlig vinter. Spesielt nå om dagen hvor sola skinner og det er litt lenger lyst. Perfekt vær for en som simpelthen elsker ull og hjemmestrikk ❤️ Lua på bildet har jeg strikket selv av ull fra egne hunder, mens Potegenseren har en god venninne strikket. På bildet øverst har jeg strikket Pilegrimsgenseren selv ❤️

Hos oss er det lite besøk, og vi drar på lite besøk. Kjenner ikke på noe savn selv med disse restriksjonene. Hadde vært værre hvis både Caroline og jeg var oversosiale mennesker. Et par stykker som hadde fortjent en klem eller to, så det savner jeg ❤️ Er nok mindre smitterisiko og gi noen et spark bar, men så var det å holde avstand da. Neida, en får kose seg mest mulig hjemme med potebarna. Vi har nok snø til å reise ut med mindre spann og slede, kickspark eller turer til fots ❤️

Bålpanna er rusta i stykker, grillen som vi brukte litt  å ha bål i er iset fast under i trebenk, så da ble det bål i en metallsøppelkasse vi hadde i uthuset. Altså bål må man ha ❤️ Det er så trivelig og godt å varme seg på, spesielt når man er ute over flere timer Det er noe eget å sitte å titte inn i flammene. Nesten litt hypnotisk, samtidig som man ofte føler man tenker veldig klart. Sånn er det hvertfall med meg ❤️

Bålbildet er fra i går kveld ❤️ Caroline var ute med noen hunder og jeg var igjen hjemme med noen. Ble sittende å tenke, fundere og filosofere. Det har lite eller ingenting med korona å gjøre egentlig, men siste året har vært utfordrende, med noen topper (eller man kan kalle det turer i kjelleren) som man ikke helt har visst hvordan man skal løse. Det er blitt løst så godt man kan og har evnet. Og enkelte som selv vet hvem de er fortjener en stor TAKK ❤️ Hjemmesiden vår http://www.huskybanden.com har jeg fjernet mye informasjon på og det postes noe mindre på vår facebookside Huskybanden også. Dette har jeg ansett som det beste for en periode. Flere potebarn har fått nye og gode hjem, og jeg vet de har det bra der de er. Hjemme er det likevel full fart og mye moro, selv om man rett som det er får klump i halsen og kjenner på både tristhet, savn og sinne. Dette her er til info for de som leser, ikke til diskusjon!

Her er gullgutten Gonzo på straks 12 år ❤️ Han er fast innehund og trives med det. Er med på korte turer i spann når han selv vil. Enten så kommer han når vi tar fram trekkselen, eller så gjør han det ikke. Det styrer han selv. Et godt og varmt dekken er også bra å ha når han rusler rundt på tomta. Jeg tenker ofte på at vi har så mange seniorer nå. De skal ha valgmuligheter, men enkelte ganger må vi tilpasse litt for dem når de ikke klarer det selv. I løpet av 2021 skal vi feire tre 12 åringer, fire 10 åringer og tre 9 åringer ❤️

 

Jeg har strikket meg en Stormgenser til ❤️

Dette er den 3. Stormgenseren jeg har strikket.  De er så behagelige å ha på, inne som ute. Denne her strikket jeg av lett lopi og finull. Det var så mye rester igjen etter luestrikkingen før jul. Jeg var litt lei i en periode, men kom i gang igjen.




Her er all luestrikken fra før jul ❤️

Det har vært veldig lenge siden... igjen at jeg har skrevet et blogginnlegg. Det har vært så trøblete med overføring av bilder osv.

Før jul strikket jeg en hel haug med luer ❤️

Alasuqluer







Matoakaluer


Yakonaluer





Huskyluer










Pilegrimslue











torsdag 19. november 2020

Gode minner ❤️

På det siste sledehundløpet jeg, Janne kjørte i 2016 gjorde jeg stikk motsatt av det mange andre gjør. Jeg tok med meg noen av de eldste og kanskje ikke så raskeste. Spannet mitt besto av Argus, Torden, Gonzo, Mikke, Pelle og Tolga. Vemodig å tenke på at det bare er to av de igjen nå ❤️ Det er Gonzo som blir 12 år i februar, og Mikke som blir 12 år i juni. Ennå friske gutter selv om de begge får kosttilskudd for å hjelpe stive ledd (glukosamin), de sover mer, er i  mindre trening og bor inne. Mikke har egentlig hundehus ute, men det er som oftest tomt gitt. Gonzo brakk faktisk benet bare to mndr etter dette løpet og har siden det bodde fast inne.
Svatsumløpet 2016
Kjørte 3,5 mil - hvile - og 3,5 mil tilbake. Husker noen av bikkjene syns det var i varmeste laget! Men vi hadde i det store og hele en fantastisk flott dag ❤️


Svatsumløpet 2016
Fineste spannet ❤️ Så utrolig hyggelig stemning hvor jeg tror alle hadde ganske så senka skuldre, og ingen spisse albuer underveis heller!

Svatsumløpet 2016
Argus mistet vi et drøyt halvår senere ❤️ Jeg er så glad jeg tok han med. Han var gutten som fikk sitte i setet, så jeg hadde noen å prate med på vei til og fra Gausdal.

Nei nå får det være nok, før jeg blir sippete. Men når man først ser gjennom haugevis av bilder, så strømmer minnene på. Shit, jeg begynner å bli gammel for nå har jeg hatt hund i litt over 30 år Jeg kan likevel med hånden på hjertet si at det er de siste 10 årene med hundekjøring som har skapt de aller beste minnene med hund ❤️

torsdag 12. november 2020

Skogstur med vorsteherne, og høy puls ❤️

I går fikk jeg hjertet i halsen, og høy puls under tur med Alva og Arya. Vi gikk i et nytt terreng, og det var tett skog uten sti. Jentene var ganske så flinke og gikk bak meg, selv om det var litt virr varr og kaos til tider.

Framme på den stien vi skulle inn på fikk de gå som de ville, snuse og kose seg. Begge hundene var koblet inn på magebelte. Så gjør Alva et lite byks, og på en eller annen møte hopper båndet av og hun er løs. Alva er 11 mndr, og selv om jeg har lagt ned mye trening er hun til tider "selektiv døv"... Så det første jeg tenkte var  shit, faen osv, deretter sa jeg "Alva, ææ" og hun stopper og jeg tar opp båndet. Suss og klem til godjenta før vi går videre. Hun kan hvis hun vil hun der.
Fra denne kroken i magebeltet spratt båndet til Alva av.

Jeg trodde resten av turen skulle gå på skinner slik den vanligvis gjør, og etter noen omveier, stopp for litt trening, så kommer vi til jakthytta i skogen hjemme. Der er det deilig å slappe av og ta en hvil. Alva som tidligere sutret og nesten skrek når vi stoppet har blitt kjempeflink og innsett at pauser må man ha. Hun satte seg på trammen ved siden av meg for kos. 

Arya er en helt annen type vorsteher, hvor det er litt koblingsfeil titt og ofte med av-knappen hennes. Hun har endel stress i seg, og det hadde hun i går også når vi skulle ha pause. Litt piping, sutring og vimsing. Hun har litt sånne "Gonzo tendenser" = rygge bakover før hun løper fram, så jeg hadde mest fokus på at hun ikke skulle rygge ut av selen, samt trene ro. Så plutselig har hun fått opp låsen på kroken og er løs. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Hun holdt seg i nærheten, men så var hun borte, så i nærheten, så borte. Ropte rolig og plystret, så selv om det virket kjempelenge var hun løs bare noen min før hun kom som en kule :-)
Denne kroken med lås klarte Arya komme seg løs fra.

Selv Caroline syns jeg kan være en litt halvhysterisk hundedame som alltid risikovurderer og gjerne dobbeltsikrer, altså en skikkelig hønemor. Så Caroline kom og hentet oss, så dro vi og kjøpte noen noen kroker med ordentlig skru. Jeg skal bytte på mer av utstyret vårt. 

Men altså jeg gidder ikke henge ut produsenter av dette utsyret, for det er noen av mine favorittmerker som jeg har mye utstyr fra. Utstyret er på noen som helst måte ikke skadet eller ødelagt. Vi hadde bare uflaks. Alva som åpnet magebeltet har nok i den tette skogen klart å få strikk kobbelet til å presse på kroken. Arya har nok gnidd seg mot et tre og åpnet sikringen, deretter når hun stresset litt under pausen fått opp kroken. Ingen skade skjedd, bare jeg som fikk litt høy puls.

Dessverre ingen bilder, men utenom dette med krokene hadde vi som vanlig fin tur. Powerwalk, litt lydighetstrening underveis og mye snusing. Jentene sov for det meste resten av kvelden ❤️

onsdag 23. september 2020

Luestrikking ❤️

Luer er jeg glad i å strikke. Varme, lettstrikkede luer på tykke pinner. Her er de siste jeg har strikket.


søndag 13. september 2020

Siste fra strikkepinnene mine❤️

Dette er bare noe fantasimønster som ble til underveis. Gode og varme luer i ull.

Her er Tusseladd polar fra boka Villmarksgensere. Bol og ermer strikket jeg selv, mens mønsteret på brystet var det en som strikket for meg.

Stormgenser fra boka Villmarksgensere. Denne fikk søsteren min i bursdagsgave.

Enda en Stormgenser. Denne beholdt jeg selv.

Villmarksgenser strikket av restegarn. Det lyseste partiet er hundeull.

Alasuqlue fra den nyeste boka Villmarksgensere II.