søndag 13. september 2020

Siste fra strikkepinnene mine❤️


Dette er bare noe fantasimønster som ble til underveis. Gode og varme luer i ull.

Her er Tusseladd polar fra boka Villmarksgensere. Bol og ermer strikket jeg selv, mens mønsteret på brystet var det en som strikket for meg.

Stormgenser fra boka Villmarksgensere. Denne fikk søsteren min i bursdagsgave.

Enda en Stormgenser. Denne beholdt jeg selv.

Villmarksgenser strikket av restegarn. Det lyseste partiet er hundeull.

Alasuqlue fra den nyeste boka Villmarksgensere II.

onsdag 5. august 2020

Ny sesong startet ❤️

Dette er vår 11. sesong som hundekjørere. På en måte blir det mer og mer vemodig å starte for hvert år. Nesten hvert år er det dessverre noen som ikke er med på laget lenger, og det er veldig trist. Pelle mistet vi i september forrige sesong, og Tolga i mai. Begge knallgode lederhunder som trygt og sikkert har fått oss gjennom hindringer og utfordringer i mange år. Pelle ble bare 8 år og 9 mndr, mens Tolga ble 9 år og 3 mndr. Vi skulle så gjerne hatt de med oss i mange år til.
Med på laget i år har vi 3 nye i spannet. Jergul som er Tolga og Tur sin halvsøster. Miekak som er sønn av Mikke og Tolga. Født her og solgt som valp, men kom tilbake grunnet sykdom hos eier. Også er det den 8 mndr gamle vorsteh Alva.

torsdag 30. juli 2020

For 10 år siden ❤️ Bambi ❤️ (Finnmark)

Fikk påminnelse under minner på facebook. For 10 år siden befant jeg meg i Vadsø i Finnmark på let etter en hund på rømmen. Jeg hadde tidligere ikke vært lenger nord enn Røros, og nå befant jeg meg alene på vidda. 

Bambi hadde bodd hos meg i noen mndr før hun skulle flytte nordover. Etter bare et par uker klarte hun å stikke av, og var umulig å få tak i. Egentlig var Caroline og jeg, samt våre 3 huskyer Emil, Argus og Mikke på ferie i en hytte i Eggedals fjellene. Den ferien ble avbrutt på et blunk. Den da 14 år gamle Caroline og huskyene ble satt igjen (uten mobildekning) hos trekkhundklubben i Østmarka. Hun hadde selvfølgelig tilsyn i ny og ne av andre. Jeg satte meg på flyet nordover. Det tok en stund før jeg fant henne, og innen jeg hadde gjort det hadde tidligere eier, samt hundens biologiske mor også satt seg på flyet for å bistå. Innen de hadde kommet fram hadde jeg funnet Bambi.

Før jeg hadde funnet Bambi og lette fortvilet etter henne fikk jeg også en telefon fra mamma om at jeg mulig bare hadde noen timer på meg hvis jeg ville si hadet til mormor som var veldig syk. Mormor var i Oslo, så jeg hadde ikke sjans til å rekke det. Jeg har aldri følt meg så liten og ensom som da. Fortsatte lete og til slutt fant jeg henne. Dødsbudskapet om mormor kom litt senere.

På den turen var jeg innom alle spektere i følelsesregisteret! Fortvilthet, frustrasjon, sinne, sorg, smerte, glede, latter, lykke, savn osv. Jeg fikk føle på folks utrolig engasjement, gjestfrihet, hjelpsomhet og hjertevarme. Denne turen ga meg så utrolig mye jeg har tatt med meg videre i livet.

Vakreste Bambi har forlengst reist over regnbuebroen, men hun satte definitivt sine spor. Hun var halvsøster til Argus som jeg hadde, og tante til Mikke som jeg ennå har.

Bildene under er fra tiden hun bodde hos oss i Skiptvet, og de to siste da jeg møtte henne igjen på Finnskogen.

Bambi nettopp kommet til oss i Skiptvet fra Jeppedalen, Hurdal.

Bambi var den lille prinsessa mi.

Skvetten og sky, men tålmodighet lønnet seg. Vi kom i mål, men omgivelsene vi bodde i var ikke de rette for Bambi. Derfor dro hun etterhvert nordover.

Bambi har opp gjennom årene fått selskap av Argus, og senere også Emil. Mikke har jeg heldigvis igjen ennå. Han var ca et år på dette bildet her.

Caroline og hundene trimmer.

Vi var ofte på et inngjerdet område hvor de kunne løpe løse i Rakkestad.  Tror det var rundt 40 mål de hadde å boltre seg på der.

Dette er fra høsten etter jeg hadde kommet hjem fra Finnmark, og fikk låne Bambi i det lille spannet mitt.

Takk for alt du ga, lærte meg og som jeg fikk oppleve på grunn av deg.

mandag 13. juli 2020

Skrivetørke

Jeg har så innmari skrivetørke når det kommer til denne bloggen her dessverre. Bilder med kort tekst deles hyppig på facebook og instagram, men jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bloggen heller akkurat.

mandag 22. juni 2020

Lemonade ❤️

Nå som det har vært en lengre periode varmt, så har jeg fått dilla på hjemmelaget lemonade. Det er veldig enkelt, og veldig godt. Det første jeg lagde var granskuddlemonade. Jeg kokte opp 2 liter vann sammen med 2 dl sukker og 2 sitroner delt i to. Klemte ut safta før jeg hadde sitronene oppi. Til slutt 2 dl granskudd. Deretter sto det til det var avkjølt. Tilsatte 2 liter vann til og helt det gjennom en sil opp i flasker. Så inn i kjøleskap, og det holder seg flere dager. Deilig tørstedrikk!


Jeg har brukt oppskriften over som base, men byttet ut granskudd og prøvd med andre ting. Sitron har det alltid vært i, men har prøvd med roseblad, syrin, appelsin og rabarbra også. Personlig syns jeg den med granskudd er best, deretter rabarbra, men gode alle sammen.




lørdag 8. februar 2020

Så ble det strihårsvorsteh ❤️

Jeg er altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen her, og siden "alt" deles på sosiale medier har jeg sjeldent noe nytt å komme med her. Heller ikke i dag har jeg det, for de fleste som følger oss har nok fått med seg at vi har fått en strihårsvorsteh i hus.

Sånn egentlig var opprinnelig ikke fuglehunder min greie, men så falt vi for Baloo da. Han var engelsk setter/strihåret vorstehmix eller engelsk setter/riesenschnauzer, men vi har alltid gått ut i fra alternativ 1. Det har de som kjente Baloo også gjort.

I høst begynte jeg å tenke litt på å skaffe strihåret vorsteh, og på nyåret gikk jeg for alvor inn for det og henvendte meg til flere kenneler i Norge, Sverige og Danmark. Tenkte jeg ikke skulle ha før til sommeren, men så fikk jeg en henvendelse fra Urdevassfjellet`s Kennel på Sokna.

Akkurat denne onsdagskvelden når jeg fikk denne henvendelsen, så var jeg på FOD-gården, og hadde nettopp hatt inntak av en hund som ikke hadde hatt det lett og var blitt dårlig behandlet. Derfor gjorde det veldig godt i hjertet når jeg fikk denne henvendelsen. Morgenen etter satte vi oss i bilen og kjørte til Sokna, for å hilse på Alva og oppdretterne. Og ikke overraskende ble hun med oss hjem til Tomter, og Huskybanden hadde fått et nytt medlem ❤️

Sånn bortsett fra litt søvnmangel, endel tørking av tiss og at jeg snart har hull i alt ullundertøyet mitt (ja går alltid med det inne hjemme) og diverse småsår etter sylskarpe valpetenner, så er vi strålende fornøyde med det lille vidunderet (monsteret) ❤️

Hun er en veldig trygg og sosial valp, så her har oppdrettere gjort jobben sin Vi har på kort tid (hatt henne 9 dager) gjort mye og kommet langt. Hun tar ting fort, og i går gikk hun sitt første blodspor også. Er bare å glede seg til fortsettelsen ❤️

tirsdag 31. desember 2019

Årets siste dag i 2019 - Et lite tilbakeblikk ❤️

Så var årets siste kveld i 2019 allerede her. Hundene har blitt trent og fått tur. De fleste har nyklipte klør, noen trengte påfyll av halm/treull, og alle er gode og mette i magen. Til og med Caroline og jeg har fått i oss middag. Resten av denne kvelden skal vi bare være hjemme og passe på hundene, så de har det best mulig når det begynner å smelle midnatt ❤️ Vi har ikke engang kjøpt stjerneskudd!

Så hva har skjedd hos oss året 2019...? Dessverre vandret to av våre elskede og kjære potebarn over regnbuebroen. Emil forlot oss 19. mars, og Pelle forlot oss 26. september. De er dypt savnet begge to ❤️ Vi fikk verdens beste tilbud, å overta Tur ❤️ Han skled rett inn og passer perfekt inn hos oss. En fantastisk hund jeg har siklet på i mange år. Ellers er det de samme flotte hundene som på samme tid i fjor.

Vi har jo rett som det er hunder i fosterhjem fra FOD-gården ❤️ Nyttårsaften i fjor hadde vi Bentley her. Han var mest sannsynlig en schipperkemix. Spesiell hund som dessverre absolutt ikke sto først i adopsjonskøen. Så hadde vi pointermixen Ajax. Superherlig sprek senior. Han beholdt vi nesten altså ❤️ I sommer var energibølla og ambullmixen Albert her. Han var bare valp/unghund. Så nå nylig hadde vi chowchowen Boris her. Også han seniorhund. Disse er alle endelig adoptert ❤️ Gjør godt i hjertet å vite at man har hjulpet de litt på veien videre i livet. Nå har vi valpen Veslefrikk boende her. Han kom hit like før jul ❤️ Veslefrikk er vel ikke 6 mndr engang. En flott og energisk valp som vil bli en knakende god brukshund for kjærlige og aktive eiere.

Begge har vi vært på noen flere kurs, seminarer og foredrag. Dette for å hele tiden bli bedre på det vi driver med. Vår hjemmeside er oppdatert med dette: http://www.huskybanden.com Jeg er spesielt glad for kunnskapen fra DyrNaturligvis, og balanseballkursene. Halvparten av hundene våre er seniorer nå, så kunnskapen fra disse kursene brukes mye i det daglige. Har ellers lært MASSE av Tone hos DyrNaturligvis når vi har vært der på konsultasjoner osv. Fantastisk sted ❤️

På konkurransefronten har vi ingenting å legge til i 2019 dessverre! Det er uansett ikke noe vi har prioritert heller. Caroline jobber mye i helger, så det blir vanskelig å planlegge. Vi koser oss uansett på turer med potebarna ❤️ Ellers er det veldig hyggelig når Anna fra Dyreatferdssenteret har ringt oss for figuranthunder. Huskyene våre kan så mye mer enn å trekke vogn/slede nemlig...!!!❤️❤️❤️

Caroline har forresten sagt opp sin stilling på sykehjemmet hun jobbet deltid på, og jobber nå 100% med hund på FOD-gården, hvor hun bla er helseansvarlig. Jeg er frivillig der, og jobber mest administrativt med omplassering og adopsjon. Fikk nå helt på tampen et lite engasjement der også som vil fortsette utover våren. Jeg fikk min første hund fra FOD-gården i 1990, så feirer snart 30 år som hundeeier ❤️ Fulgt det stedet i "alle" år, og så imponert over utviklingen den siste tiden, spesielt på kunnskapsløft og dyktige folk. Hundene har sååå godt av det, og fortjener det beste ❤️

Så sånn helt på tampen til nytt år kan vi vel si at det beste som skjedde i 2019 var at Tur flyttet hit ❤️