mandag 27. mai 2019

Sporhundens Michele "Mikke" ❤️

Nå i disse dager, litt usikker på om det er i dag eller i morgen, så er det 9 år siden vi kjøpte vår første trekkhund ❤️ Vi hadde allerede 3 huskyer, 2 egne og 1 på lån. Den første huskyen var Emil som Caroline gikk masse forskjellige kurs med, og masse turer. Den andre huskyen Argus hadde en gammel skulderskade, så han skulle også være turhund. Nå ble han etterhvert bra fra den og var trekkhund i mange år etterpå, men det visste vi ikke da. Den tredje, Bambi hadde vi på lån. Men med de tre vi hadde var det i hovedsak lange turer i skog og mark, enten til til fots eller med ski/sykkel. Vi fikk oss etterhvert kickbike også, og fikk prøve vogn på Skjelbreia. Dette ga virkelig mersmak

Så fant jeg en annonse på den gang "postlista for hundekjørere" om en unghund til salgs. Siden vi ikke så på oss selv som ordentlige hundekjørere var jeg i tvil om vi i det hele tatt fikk kjøpe denne unghunden. Annonsen var: "Mikke er supertrivelig, hengiven og glad, men vil nok trives bedre i en mindre turkennel og som tur/familehund enn i en konkurranseorientert kennel". Da jeg fant ut at både Argus og Bambi hadde nært slektskap til Mikke måtte jeg bare ta kontakt, og svaret var bare positivt, og vi dro til Brandbu for å hente goingen ❤️
Det er aldri kjedelig med Mikke i nærheten, for denne hunden sover ikke... Han ligger kun på lading. Mikke er familiens ramp og moroklump. Når Mikke blir varm i trøya er det "hopp og sprett og tjo og hei". Han er veldig leken både med andre hunder og med oss tobente. På en annen side er Mikke en myk og forsiktig hund - hvertfall mot de han ikke kjenner, men vi elsker han ikke mindre av den grunn ❤️ 
Mikke er super og ha ved innkjøring av nye hunder.Vi merker han har vokst på de utfordringene og oppgavene han har fått som lederhund. Fra første gang som lederhund for 4-spann hvor han hoppet opp på to for å fange sommerfugler og andre insekter i lufta, til nå som stabil leder i 12-spann. Kunne vært bedre på å holde høyre side av veien på høsten, men er fantastisk i sledeløypa. En av de beste til å gå usporet. Over 20 barmark og sledeløp har han også i beina sine ❤️

Mikke har også vært med som eksamenshund under praktisk eksamen for Din Beste Venn sitt instruktørkurs noen ganger. Han er så dønn stabil med andre hunder og har også vært med som figuranthund flere steder ved et par anledninger. Da vi passet et valpekull for snart 8 år siden hvor vi mistet mor og halve kullet var Mikke den første vi slapp bort til de 3 gjenværende morløse valpene som bare var 14 dager. Innspilling av spillefilmen Operasjon Arktis har han også vært med på. Og på selveste 17. mai i fjor ble Mikke er far til 6 flotte valper ❤️

Mikke er en enestående hund, og man skulle ikke tro han fyller 10 år neste måned. Etter at vi kjøpte Mikke fra Nina og Didrik, så har tre hunder til kommet derfra. Frost har vi dessverre ikke lenger. Han har vandret over regnbuebroen for flere år siden, men søsknene Lexi og Moby lever i beste velgående her hos oss ❤️

mandag 20. mai 2019

Nå blir det koselig ute hos potebarna ❤️

Det er jo litt deilig med det varme været nå i mai, men noe særlig varmere trenger det ikke bli for min del. Både Caroline og jeg ble faktisk litt solbrente på selveste 17. mai. Vi ønsker at det fortsetter med kjølige morgener og kvelder gjerne hele sommeren, så vi kan kjøre hund ❤️ Det er masse å gjøre ute i hundegården også, og vi er godt i gang. Påskeliljene vi pyntet med ute til påske er byttet ut med sommerblomster. Og når en av oss er hjemme og været er bra er det deilig å bare ha terrassedøren åpen, så kan innehundene gå inn og ut som de vil. Også åpner vi alltid opp et par hundegårder også, så flere kan gå fritt inn og ut. Griffene nyter gjerne finværet i terrassemøblene. Napa og Fia som vi passet har reist hjem igjen. De var her mens eier gikk på ski over Grønland. den turen kan leses om i bloggen: Drømmen om ultra. Napa og Fia er to supertrivelige huskytisper som skled godt inn i flokken her. De har blitt brukt mye på ski og foran kickbike i 2-spann, og vært prøvd i 4-spann. Her gikk de begge godt i 8-spann, og viste store glede og ingen usikkerhet ❤️

Middag på terrassen, og Gonzo prøver de triks han kan for å få smake ❤️

I fjor sommer lagde vi navneskilt til alle utehundene og hang opp på hundegårdene. Vær og vind hadde gjort de så stygge, så det var på tide med nye. Dessuten hadde vi ikke laget skilt til Ella, Ulsom og Tur ❤️ Gonzo fikk heller ikke skilt, da han har vært fast innehund de siste årene ❤️ Jeg syns det blir utrolig koselig med disse skiltene utenfor hver hundegård. De henges opp med strips, så kan vi enkelt bytte om hvis vi bytter om på hvem som står sammen hvem. Med såpass mange tisper og hannhunder er vi veldig fornøyde med hvordan de står nå, da vi bare må skille hannhunder/tisper i to gårder under løpetid. Mikke, Moby og Tur deler gård. Saxi og Pelle deler gård. Ella og Ulsom deler gård. Lexi og Octavia deler gård. Tolga og Olaf (kastrert) deler gård. Valemon, Elmer og Melissa står alene. Så da er det Faina og Janson, samt Kua og Pernst som må splittes under løpetid. Dette skaper mer ro og harmoni ❤️

Gjenbruk av endel resteplank ble til 3 krakker/små bord. Det var veldig enkelt når jeg først kom på hvordan jeg skulle gjøre det. Tilsammen 33 plankebiter av 45 cm, og med den fine saga jeg fikk til bursdagen min var dette "lett som en plett"! Gøy å være kreativ å lage ting ❤️


Det ble bra å få blomstene opp fra bakken. Dette er ute i hundegården, derfor er blomstene og husveggen gjerdet inn, så det ikke skal bli tisset ned av gutta! Syns det ble trivelig jeg ❤️ Det er ute sammen hundene vi tilbringer mest tid, så da blir blomster også plassert der. I tillegg til disse har jeg hengt blomster høyt oppe på flere av hundegårdene ❤️

mandag 6. mai 2019

Mine favorittlinjer/hunder, hundenerding og nykomlingen Tur ❤️


Opp gjennom årene er det enkelte linjer / hunder som jeg har syns har hatt det lille ekstra. Jeg er en hundenerd, og kan sitte lenge å studere stamtavler på nettet og ikke minst atferder hos egne hunder. Det er også gøy å se likheter innen de samme linjene / kull. Miekak i dette kullet under her skrev faktisk Caroline litt om i en særoppgave på ungdomsskolen. Det var før vi begynte med hundekjøring, hvor jeg hadde ennå schæfer og hun alaska huskyen Emil.

Under Iditarod i 2005 tjuvparret Dee Dee Jonrowe sin lederhund, Ivan seg med Kynndalens Baghera på spannet til Bjørnar Andersen. Fra dette valpekullet vet jeg Robert Sørlie hvertfall hadde DeeDee og Susann, Nina Skramstad og Didrik L. Sand hadde Miekak og Per Mjærum og Kjersti Madeleine Godin hadde Bambi og Bazzo. Vi fikk overta Husky Trails Argus av Per Mjærum og Kjersti Madeleine Godin i 2010. Argus var etter Jeppedalens Othello og Kynndalens Baghera, født 2006.
I en periode lånte jeg Jeppedalens Bambi fra tjuvparringskullet i 2005, og senere fikk jeg overta Bazzo fra samme kull. Jeg møtte også flere av disse hundene fra tjuvparringskullet i 2005 på treninger og løp, og har senere fulgt med på deres etterkommere. I 2010 kjøpte jeg en av disse etterkommerne, nemlig Sporhundens Michele «Mikke», som er etter Jeppedalens Miekak og Jeppedalens Minnie. Andre i dette kullet er Mikro, Makro og Alfa som bor hos Nina Skramstad og Didrik L. Sand, samt Creed og Joy som bor hos Lars Monsen og Trine Rein. Jeg har tidligere prøvd meg på å få overta et par til av brødrene til Mikke (Mikro og Creed), samtidig som jeg har full forståelse av at de ønsker beholde de selv. Det er en herlig gjeng som blir 10 år i juni ❤️

Bazzo trengte en som kunne ta over hans rolle som hovedleder, og i 2014 kjøpte vi Tolga fra Petter Arnesen og Anne Aasberg. Hun er en av våre superledere ❤️ Opprinnelig skulle Tolga bli med Joar Leifseth Ulsom over dammen, men en tjuvparring (hvor det ikke ble noen valper) endret de planene, så det ble moren Leug og broren Tater som ble med over dammen. Da jeg dro opp for å hente Tolga fikk jeg hilse på broren hennes Tur som var inne, men han skulle ikke selges! Tater har jeg også senere hilst på, men han skulle heller ikke selges! Petter har vært klar over hvor stor glede vi har av Tolga og hennes egenskaper. Vi har hatt to kull på henne. Det første i 2015 med Argus, hvor vi beholdt Kua og Valemon. Og det siste i 2018 med Mikke, hvor vi beholdt Ella og Ulsom.

Så for en mnd siden i dag tikket det en en melding på kvelden om vi ville overta Tur, og svaret var  selvfølgelig JA! Dagen etter kom kjekkasen, og det tok ikke lange tiden for å bestemme seg for at han blir ❤️ Disse fire ukene med Tur har gått fort, men vi har rukket å bli veldig godt kjent ❤️


Det var ennå litt snø igjen da godgutten kom. Dette er fra vår første tur sammen. Han trives inne, og ble fort venn gjengen inne, og introduksjonen med de ute gikk også fint. Han har sklidd rett inn i Huskybanden ❤️

Tur kan overraske som lederhund i en alder av 8 år ❤️ Han har tidligere ikke vært brukt noe særlig foran, men hos oss funker det veldig bra. Startet med et lite 6-spann da, og bildet er fra første gang i led. Tur viser seg være en dønn stabil høyrehund og sammen Saxo som tar kommandoene gikk det strålende første gangen.

Søsknene Tolga og Tur som ledere ❤️

Tur fikk en time hos Tone på DyrNarturligvis for litt massasje og TLC. Det digget han ❤️

På fire uker har jeg blitt voldsomt glad i denne karen her, og jeg er så glad han fikk komme til oss ❤️Han er dyktig, arbeidsom, tålmodig, høflig, snill og vakker. Jeg hilste på han for første gang februar 2014, og ordtaktet "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves" passer perfekt her. Denne karen er bare helt gullegod (https://www.trekkhundregisteret.no/dog/44952-tur-petter-arnesen/)









Hjemmelaget ❤️

Jeg har alltids noen prosjekter å drive med. Det er gøy å lage ting selv. I høst laget jeg noen flyttbare solskjermingsvegger  i tre til hundene, og har fått laget noen nå i vår også. Veldig greit nå når det blir varmere. Parasoller/paraplyer blir så fort ødelagt, og henger vi tepper rundt ødelegges hvertfall de med en gang. Alt laget av gjenbruksplank ❤️ Utover våren og sommeren blir det fiksing av hundehus, kanskje bygging av nye og maling.

Diverse strikketøy ligger alltid inne, og jeg holder på med flere prosjekter som vanlig. Både restegarnsteppe, genser, sjal og lue er noe av det jeg har halvferdig hjemme nå.

Disse fikk pappaen min i gave ❤️

Dette er garn laget av hundeull fra egne hunder med 20% saueull. Laget først en lue, men den ble for stor. Nesten ferdig med to til i en annen modell enn den første. Den første får jeg enten rekke opp eller fikse på. Utrolig hyggelig med garn fra egne hunder ❤️

Jeg samler alltid på stearinrestene etter lys, og når jeg har fått endel smeltes de om til nye lys. Formen jeg bruker av brukte melkekartonger. 

Her er sånn ca fremgangsmåte for de som lurer ❤️
  • Pass på at kartongen er skylt og tørr. Klipp av de øverste delene på kartongen som har vært brettet.
  • Stikk hull midt under kartongen med eks en tynn strikkepinne. Stikk også hull tvers gjennom to sider.
  • Veke kjøper jeg i hobbybutikker. Dra veka gjennom hullet i bunnen, og la det stikke ut en liten bit. Bruk gjerne en stor nål til dette. Klipp av og teip over. En strikkepinne stikkes gjennom hullene øverst og snurr veken rundt på midten og fest enden med teip på kanten.
  • Bruk en liten gammel kjele med litt vann (vann må fylles på jevnlig) på kokeplata. Sett en litt mindre metallboks oppi der igjen. Jeg bruker rene hermetikkbokser.
  • Knekk opp stearinrester i små biter (da smelter de fortere). Etterhvert som det smelter er det bare å helle over i kartongene, og fylle på med mer stearin i metallboksen. 
  • Klem litt forsiktig på kartongen underveis for å minske luftbobler. Ellers blir det fort et søkk midt i øverst hvor veka er. Evt hell på mer stearin hvis dette skjer.
  • La de stå lenge og bli helt kalde før du klipper av kartongen!!!

Kveldskos i går ❤️ Oppskriften finner du HER ❤️

onsdag 20. mars 2019

Farvel lille Emil ❤️

For noen år siden stilte en veterinær meg tre spørsmål, og det er virkelig "De 3 spørsmålene"...! Spørsmålene er enkle, men svarene kan være brutale og mildt sagt forjævelige.
De går som følger:
  1. På en skal fra 1 til 10 hvor mange gode dager har hunden hatt den siste tiden?
  2. Hadde du orket bytte plass med hunden?
  3. Er det god dyrevelferd?
Disse spørsmålene stiller Caroline og jeg oss innimellom i forhold til våre hunder, og nesten alltid har vi positive svar på våre spørsmål. Dessverre innimellom er vi ikke fornøyde med svarene vi svarer oss selv på disse spørsmålene, og slik var det nå med gamle Emil.

Caroline skrev så vakkert i går på Huskybanden sin facebookside, så jeg skal ikke gjengi noe særlig. Emil var en enestående hund! Det har vært en glede å se han følge Caroline gjennom tenårene og ut i voksenlivet. Han var alltid ved hennes side, og de var et fantastisk team de to. Jeg er så imponert over alt hva de fikk til sammen de to.

Men Emil var nesten 12,5 år og en sliten gammel mann. Vi har i mange, mange uker byttet på å sove på sofaen siden Emil ikke gikk opp i andre etasje lenger. Hørselen begynte skrante og han var til tider en ganske forvirret og innimellom en redd herremann. Kosttilskudd som skulle hjelpe for mulig demens fikk han for det, samt DAP halsbånd. Trekkselen var lagt på hylla, og turselen etterhvert også. Løs ute med de andre hadde han ingen interesse av. Han gikk ut for å gjøre fra seg, noen ganger på terrassen, kanskje for å slippe de tre trappetrinnene ut i hagen. Enkle mentale øvelser ville han ikke heller. Han lå i sofaen for det meste og hvilte og sov. I tillegg hadde han fått en smell i skulderen som var vond. Dette hadde blitt sett på av veterinær og smertestillende funket så som så.

Vi tenkte at en så fantastisk hund som har levd et lagt aktivt liv skal få forlate oss verdig med hevet hale. Det fortjener han virkelig. Vi kjørte til en klinikk et stykke unna, da vi vet hun kan huskyer. Jeg hadde et ønske om at hun kunne "do some magic", selv om jeg egentlig visste det ikke kom til å skje. Emil sovnet stille, men usedvanlig fort inn. Han var sliten og mett av dage. Hundekjører Elin Berntsen har sagt det så fint.: " Alle fortjener å få med seg tårer i pelsen på den siste turen". Emil fikk med seg plenty av det, og var nok mer enn godt rustet på sin reise over regnbuebroen. Der velger vi tro han ble tatt vel i mot av flere, men Argus sto nok først i køen for å hilse på sin beste venn.


torsdag 28. februar 2019

Seniorhunder, kurs og foring ❤️

Vi begynner så smått å få endel eldre hunder, men de fleste er spreke ennå. Emil er snart 12,5 år, er innehund og pensjonist. Han har egentlig aldri vært fulltids utehund. Den nest eldste etter Emil er helten vår, verdens beste Gonzo som ble 10 år 18. februar. Hvorfor han kalles "helten" krever et helt eget innlegg. Ellers er de eldre hundene våre Mikke og Saxo, som begge blir 10 år til sommeren. Ja også ble Pelle 8 år før jul, og Tolga 8 år i januar. Dette er vel de som går under kategorien "seniorhunder" hos oss. Forresten hadde Kua og Valemon også bursdag 18. februar, men de ble bare 4 år gamle.

Gonzo og jeg har vært på kurs i balanseballtrening hos DyrNaturligvis.

Her er deler av banen vi skulle gjennom.

Balansere på luftmadrass. Gonzo tok disse øvelsene kjempelett.

Vi har begynt å gå til anskaffelse av utstyr for å trene hjemme også, og bikkjene digger det.

Det er noen, flest ikke-hundekjørere som tror det er et pes med foring av så mange hunder - og ikke minst tre forskjellige type hunder i varierende alder. Innehundene lager vi mat til i hver sin skål. Huskyen Emil har alltid vært sær i matveien og trenger variasjon fra tid til annen, men som oftest kjøtt med litt tørt høyenergi tørrfor over. Noen ganger bare kjøtt, bare tørrfor eller bare boksemat. Han er så spinkel, så det viktigste er å få i han mat - og mest mulig fettrik mat. I tillegg får han Aktivait kosttilskudd. Sankt Bernharden Beauty får eget oppbløtt tørrfor i "slowfeeder". Nå får hun Appetitt Hundefôr Sensitive fish. Slowfeeder er forresten en spesialskål med opphøyde partier i skåla, for å forhindre at hun sluker maten sin så fort. Griffonene Oliver, Herman og Kari får som oftest 50/50 med kjøtt/våtfor og tørrfor. Litt variende om de får tørrfor med småkuler eller det samme som huskyene. Herman er minst og sliter litt med de større kulene. Gonzo og Lilly er kastrert/sterilisert og legger fort på seg. Disse får en "dert" kjøtt/våtfor og Hill`s Prescription Diet Canine Metabolic + Mobility. Gonzo får også Cosequin. Griffene får Plaque Off tilsatt i maten sin.

Veldig enkel foring til de ute. Kjøtt, tørrfor og olje i en bøtte. For det meste høyenergifor, men innimellom får vi noen sekker med annet tørrfor også. Det kan være for som har gått ut på dato, og som butikker ikke har lov å selge. Det er jo fullt brukbart likevel. Da bare blander vi det ut. Hvor mye den enkelte skal ha varierer fra en til to øser. Vi bruker en stor metalløse (som mange andre hundekjørere også gjør). Pelle får også medisin morgen og kveld. Forthyron for hypotyreoidisme (stoffskifte), samt kortison. Sistnevnte skal han slutte med etterhvert. Alle hundene får også tyggeting flere ganger ukentlig. I fjor fikk vi en hel hest. Det var mye jobb med oppdeling, men bikkjene digga det. Masse godt kjøtt og mye bein. Ellers får vi tak i slakteavfall fra vilt (elg, rådyr, hjort). En stor bever fikk vi tak i en gang også. Men tørrfisk, griseører osv sklir rett ned. Så av 24 hunder hunder, går en fast på medisiner og seks stykker får tilskudd.



mandag 25. februar 2019

Om atferd, hundespråk, trening og litt helse ❤️

Jeg syns alle disse under er verdt å ta en titt på!
(Alle funnet på nettet.)