Nå er våren her og det er en fin tid, både for to - og firebente Ja hos oss har det allerede vært vårvær en stund nå. Mindre kjøring med hundene betyr det, men desto mer tur og andre aktiviteter.
Jeg er som de fleste vet en ivrig strikker, men også det blir det mindre av på våren og utover sommeren, før jeg bruker gjenoppta det igjen på høsten og fortsette utover vinteren.
Dette er de siste strikketøyene jeg gjorde ferdig ❤️ Nå har jeg tre uferdige prosjekter, og mye mulig de blir liggende til høsten. Vår og sommer vies blant annet til snekring og kjøkkenhage, så strikketøyet legges gjerne bort da.
Vi har delt av en liten del av tomta hvor vi har alt balansetreningsutstyret, kavaletter osv. Det er veldig populært å komme inn dit for en økt. Enten for å trene eller bare ha litt alenetid med lek og moro. Her er det Lexi som har en økt med Caroline ❤️ Gonzo har sneket seg inn, for han vet at her inne er vi veldig rause med godisen ❤️
Tøffeste Oliver syns det er morsomst å løpe og jage de store ballene rundt, og innsatsen er det ikke noe å utsette på ❤️
At Caroline bader er ikke noe vårtegn! Hun bader gjerne året rundt hvis det ikke er for tykk is på vannet. Badet tas fra samme badeplass på Lyseren, ikke langt unna oss. Målet er et bad i løpet av første uka hver måned. Siste badet var i desember, før isen la seg. Januar, februar og mars hadde for tykk is. Nå var det såpass lite is at hun fikk gjennomført årets første bad den 10. april!
Gode gamle Saxo fyller 12 år den 10. juli, så han begynner å bli gammel mann. Nå på senvinteren begynte vi merke det også. Vi kjøpte han som 2 åring og han er en helt fantastisk og enestående lederhund. Det har kun vært en liten periode på en ukes tid han har stått over trening. Det var da Mikke satte tenna i låret hans under en damediskusjon for endel år siden. Og i fjor sommer måtte han ha en liten periode med ro, da han ble kastrert (på 11 års dagen sin...). Svulst/kreft i testiklene, så bort måtte de. Saxo har alltid vært høyt og lavt, men har roet seg mye nå. Han har aldri vært særlig kosete, men nå vil han gjerne stå med hodet i fanget vårt hvis vi sitter på en stol, og bli kost og klødd. Og enkelte ganger når vi kommer med trekkselen er han ikke interessert i å bli med. De siste gangene han har ville vært med har vi måtte snu etter et par km. I morgen skal han få en gjennomgang av kroppen sin, men trekkselen blir jeg ikke overrasket om må legges på hylla for godt.
Jeg har egentlig alltid sagt at må Saxo stå over trening mer enn en måned, så skal han få slippe. Dette fordi han har alltid vært et "arbeidsjern". Hadde jeg sagt til han at: "Nå må du holde deg i ro i flere måneder", eller "nå får du ikke jobbe mer", så hadde han jo ikke skjønt hva jeg hadde sagt. Han hadde bare blitt veldig frustrert, og det hadde bare gått ut over dyrevelferden hans! En hund kan aldri regne tid som oss mennesker. Jobbe foran vogn eller slede har vært det beste han vet ❤️ MEN, og HELDIGVIS for det, har Saxo også den siste tiden klart å roe seg litt i hodet. Han kan rusle rundt på tomta og være fornøyd med det. Han kan leke alene med en ball. Han koser seg på rolige turer. Han gjør enkle søksøvelser. Eller han kan ligge i hundegården og kose seg med et griseøre eller annet godt. Ingen av disse tingene hadde han tidligere valgt før fremfor å være med i spann. Så hvis trekkselen må legges på hylla, så vet vi at vi likevel kan gi han en god hverdag med andre aktiviteter, og at han er fornøyd. Da skal han få gjøre det så lenge han vil ❤️
Ja jeg storkoser meg med å ha hunder inne, og nevner ofte at de eldste bor inne uten å nevne Saxo. Han har i snart 10 år hatt tilbudet, men ennå ikke tatt det i mot. Han har bodd i den samme hundgården i snart 10 år, og trives best i den. Da vi mistet bestekompisen hans Pelle som han hadde bodd med i alle år, så flyttet vi på han. Det syns han ikke særlig om, og gikk alltid tilbake til "sin" gård. Så da fikk han tilbake "gården" sin og bor der glad og fornøyd med Lexi og Kua ❤️
Nå er det en drøy uke siden Caroline og jeg dro på en aldri så liten roadtrip ❤️ Med på turen var både Tur og Jergul, som skulle få være med på besøk til gamle trakter og tidligere eiere. På vei fra Nesbyen måtte vi bare stoppe ved Tunhovd og ta noen vinterbilder, for oppi fjellene var det ennå vinter og sledeføre.
Jeg har alltid vært glad i Hallingdal ❤️ Tidligere, da hest var hovedinteressen, så brukte jeg ri fra Myking til Raggsteindalen hver sommer. Enkelte ganger flere ganger per sommer ❤️ Så gikk det mange år og det ble hundeløp i enkelte av de samme områdene.
Nok mimring fra mine turer med hest og slede i Hallindal! Tur og Jergul inviterte med seg skjønneste Blue hjem fra roadtrip`n ❤️ I går hadde hun vært hos oss i en uke, men hun har glidd rett inn, så det virker som hun har vært her mye lenger. Gjort det bra i spannet, og blitt venn med alle ❤️
Fine Blue og Saxo koser seg ute ❤️
Noen utvalgte bilder satt i collage ❤️
Er mange slike fine kvelder for tiden, og flere blir det sikkert utover våren og sommeren ❤️