Sider

torsdag 12. november 2020

Skogstur med vorsteherne, og høy puls ❤️

I går fikk jeg hjertet i halsen, og høy puls under tur med Alva og Arya. Vi gikk i et nytt terreng, og det var tett skog uten sti. Jentene var ganske så flinke og gikk bak meg, selv om det var litt virr varr og kaos til tider.

Framme på den stien vi skulle inn på fikk de gå som de ville, snuse og kose seg. Begge hundene var koblet inn på magebelte. Så gjør Alva et lite byks, og på en eller annen møte hopper båndet av og hun er løs. Alva er 11 mndr, og selv om jeg har lagt ned mye trening er hun til tider "selektiv døv"... Så det første jeg tenkte var  shit, faen osv, deretter sa jeg "Alva, ææ" og hun stopper og jeg tar opp båndet. Suss og klem til godjenta før vi går videre. Hun kan hvis hun vil hun der.
Fra denne kroken i magebeltet spratt båndet til Alva av.

Jeg trodde resten av turen skulle gå på skinner slik den vanligvis gjør, og etter noen omveier, stopp for litt trening, så kommer vi til jakthytta i skogen hjemme. Der er det deilig å slappe av og ta en hvil. Alva som tidligere sutret og nesten skrek når vi stoppet har blitt kjempeflink og innsett at pauser må man ha. Hun satte seg på trammen ved siden av meg for kos. 

Arya er en helt annen type vorsteher, hvor det er litt koblingsfeil titt og ofte med av-knappen hennes. Hun har endel stress i seg, og det hadde hun i går også når vi skulle ha pause. Litt piping, sutring og vimsing. Hun har litt sånne "Gonzo tendenser" = rygge bakover før hun løper fram, så jeg hadde mest fokus på at hun ikke skulle rygge ut av selen, samt trene ro. Så plutselig har hun fått opp låsen på kroken og er løs. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Hun holdt seg i nærheten, men så var hun borte, så i nærheten, så borte. Ropte rolig og plystret, så selv om det virket kjempelenge var hun løs bare noen min før hun kom som en kule :-)
Denne kroken med lås klarte Arya komme seg løs fra.

Selv Caroline syns jeg kan være en litt halvhysterisk hundedame som alltid risikovurderer og gjerne dobbeltsikrer, altså en skikkelig hønemor. Så Caroline kom og hentet oss, så dro vi og kjøpte noen noen kroker med ordentlig skru. Jeg skal bytte på mer av utstyret vårt. 

Men altså jeg gidder ikke henge ut produsenter av dette utsyret, for det er noen av mine favorittmerker som jeg har mye utstyr fra. Utstyret er på noen som helst måte ikke skadet eller ødelagt. Vi hadde bare uflaks. Alva som åpnet magebeltet har nok i den tette skogen klart å få strikk kobbelet til å presse på kroken. Arya har nok gnidd seg mot et tre og åpnet sikringen, deretter når hun stresset litt under pausen fått opp kroken. Ingen skade skjedd, bare jeg som fikk litt høy puls.

Dessverre ingen bilder, men utenom dette med krokene hadde vi som vanlig fin tur. Powerwalk, litt lydighetstrening underveis og mye snusing. Jentene sov for det meste resten av kvelden ❤️